FORBILDE: Rusavhengige har kanskje også hatt sin Kim Friele i Nini Stoltenberg. De sterke følelsene og hedersordene som kom da hun døde i 2014 tydet på det. Foto: NTB Scanpix
FORBILDE: Rusavhengige har kanskje også hatt sin Kim Friele i Nini Stoltenberg. De sterke følelsene og hedersordene som kom da hun døde i 2014 tydet på det. Foto: NTB ScanpixVis mer

Personfokus i mediene har også positive sider. Er rusavhengige de neste som blir «rehabilitert»?

Trynefaktoren.

Kommentar

Individualiseringen i mediene kan ha bidratt til å skape økt toleranse for homofile, hevder Anders Gjesvik i en artikkel i den nye boka «Individet i journalistikken». Boka tar for seg ulike konsekvenser av det utskjelte personfokuset i media, og Gjesvik er et av flere nyanserende bidrag som viser at utviklingen ikke nødvendigvis er et onde. Snarere tvert i mot.

«Voldsom økning i homoseksuelle forbrytelser», skrev vi i Dagbladet i en tittel 13. juli 1951. Gjesvik illusterer utviklingen godt i neste setning i innledningen på sitt kapittel: «Tre tiår senere beskriver VG (28.11.80) den åpent homofile Karen-Christine Friele som en ?kjempende løve for de homofiles sak?»

Påstanden er omtrent slik: Fra å ha vært en kriminell handling som ble utført i dulgsmål, førte liberalisering og opprør mot gamle, forsteinede holdninger til at homofile fikk en annen plass i offentligheten. Personfokus i mediene, der fortellinger og nyhetssaker formidles gjennom enkeltmennesker og enkeltskjebner, bidro til holdningsendringer.

Å lese denne fortellingen i konsentrert form er forunderlig og opprørende, i alle fall når man er født i 1981 og vokst opp i et samfunn som har et helt annet syn på homofile. I 1947 rangerte nordmenn homofili som den tredje verste av sju forbrytelser, bare overgått av voldtekt og mord, forteller Gjesvik. Og da Friele i 1968 sto fram med navn og bilde i medlemsbladet til de homofiles organisasjon Det norske forbundet av 1948 (DNF48), ble hun organisasjonens første (!) åpne representant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mediene ville ikke slippe til åpne homofile, på grunn av kriminaliseringen, mener Friele. Og de var ikke allierte i kampen for å oppheve kriminaliseringen. «Avisene var likeglade, NRK utilnærmelig».

Det går ikke an å trekke en rett linje mellom kampen for de homofiles rettigheter og narkomane i dag, men paralellen er slående. Rusavhengige forblir en gruppe omgitt med mystikk og mistenkeliggjøring fordi vi ikke kjenner dem så godt. Det sørger blant annet kriminaliseringen for. Det koster så mye å stå fram med sin avhengighet og sykdom at eksponeringen for de fleste ikke er verdt det.

Dermed får vi i liten grad innsikt i rusmisbrukeren som «deg og meg». Politikerne trenger ikke ta hensyn til «usynlige» grupper, og kan slippe unna med å forby potensielt livreddende tiltak som røyking av heroin i sprøyterom slik helseminister Bent Høie gjør.

Jeg tror denne typen holdninger vil framstå like sjokkerende i historiens lys som holdningene til homofili fra 1947.

Rusdebatten er nå i bevegelse, og avkriminalisering og liberalisering er ikke lenger et marginalt standpunkt. Rusavhengige har kanskje også hatt sin Kim Friele i Nini Stoltenberg. De sterke følelsene og hedersordene som kom da hun døde i 2014 tydet på det.

Flere deltar nå også under fullt navn, og flere må gjerne melde seg på. Mediene kan bidra ved å gi dem et ansikt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook