Personlige fakta

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Hvis New York Times gjør feil, retter de sine feil. Hver dag trykker avisa en spalte kalt «rettelser». Der rettes alle faktafeil, fra de store til de bagatellmessige. Selv journalister som liker å komme på trykk vil nødig havne i «rettelse»-spalten. Derfor vakte det oppsikt da avisa en dag trykket en uvanlig lang rettelse. I nekrologen over Walter Cronkite hadde avisa trykket syv feil: Martin Luther King ble beskutt feil dato, det var feil dato for Armstrongs første skritt på månen, Cronkite dekket ikke D-dag fra stranda, han satt i et fly. Noen seertall fra 1967 ble feil, en journalist hadde ikke jobbet med Cronkite i perioden før 1962, en satellitt ble omtalt som Telestar i stedet for Telstar og navnet på et pressebyrå ble gjengitt feil. Det ble en ganske så lang rettelse, og sikkert en flau dag for journalisten Alessandra Stanley.

For en norsk journalist var reaksjonen på medienettsider nesten skremmende. Man diskuterte på alvor om ikke Alessandra Stanley burde få sparken øyeblikkelig. Så mange feil var utilgivelig for en journalist ble det hevdet. For norske journalistøyne var det jo ikke veldig alvorlige feil, dette var nærmest pirk, var det ikke?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer