Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Personvalg eller økonomivalg?

Myten om at økonomi har alt å si kan se ut til å bli motbevist i 2012.

SATSER: «Valget av Ryan avspeiler en dobbeltstrategi hvor Romney vil satse nesten alt på økonomisk politikk, og prioritere mobilisering av tilhengerne framfor å overbevise de relativt få gjenværende svingvelgerne i sentrum», skriver kronikkforfatter Hans Olav Lahlum. Republikanernes kandidat Mitt Romney, med visepresidentkandidat Paul Ryan i bakgrunnen. 
Foto: Patrick Kelley / AP / NTB Scanpix
SATSER: «Valget av Ryan avspeiler en dobbeltstrategi hvor Romney vil satse nesten alt på økonomisk politikk, og prioritere mobilisering av tilhengerne framfor å overbevise de relativt få gjenværende svingvelgerne i sentrum», skriver kronikkforfatter Hans Olav Lahlum. Republikanernes kandidat Mitt Romney, med visepresidentkandidat Paul Ryan i bakgrunnen. Foto: Patrick Kelley / AP / NTB Scanpix Vis mer

Tirsdag 6. november 2012 avgjør presidentvalget i USA hvem som blir verdens mektigste politiker helt fram til januar 2017. Fallhøyden er stor for begge de gjenværende kandidatene. Barack Obama kan fortsatt gå inn i historien som en betydelig president og en redningsmann for demokratene, men da er han avhengig av å levere bedre resultater i en andre fireårsperiode. Obama er fortsatt bare 51 år, men man må tilbake til 1800-tallet for å finne noen som har fått flytte inn igjen i Det hvite hus etter å ha blitt kastet ut av velgerne.

Taper han nå i høst blir Obama stående igjen i presidenthistorien som historiens første svarte president, men ellers bare som en ny Jimmy Carter. Det vil si en president som kom til makten på et løfte om endring og med mange gode intensjoner, men som ikke kunne levere de nødvendige resultatene. Utfordreren Mitt Romney er 65 år og har ingen valgte verv på noe nivå. Morgenen 7. november vil han enten være verdens mektigste politiker eller en politisk pensjonist uten noen innflytelse. Det er alt eller ingenting og det er nå eller aldri - for Mitt Romney enda mer enn for Barack Obama.

UTFORDRES:  President Barack Obama med visepresident Biden i bakgrunnen. Foto: AP / NTB Scanpix
UTFORDRES: President Barack Obama med visepresident Biden i bakgrunnen. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

Romney hadde mot slutten av vårens lange nominasjonsstrid klatret nesten opp til presidenten på meningsmålingene. Gjennom sommeren har de nasjonale meningsmålingene ligget relativt stabile med et knepent flertall for Obama - og med forsprang for ham i de fleste av de avgjørende vippestatene. Obama var kanskje dømt til å bli en president som skuffet, i den forstand at han for å bli valgt i 2008 kanskje måtte gå ut offensivt med valgkampløfter som ikke kunne oppfylles på kort sikt. Han har uansett skuffet tilhengere og mistet velgere utover i perioden.

Foreløpig kan det se ut som Obama har klart å stanse velgerlekkasjen i tide. Romney framstår som mer solid enn spennende, og har ikke klart å ta det siste steget opp til å framstå som en realistisk kandidat til å beseire Obama. I øyeblikket ligger Obama an til å få mindre oppslutning enn de 52.9 prosentene han fikk i 2008, men likevel til et greit gjenvalg. Oppslutningen skal imidlertid ikke falle mange prosent nasjonalt før flertallet kan svinge over til Romney i avgjørende vippestater. Det er ingen grunn til desperasjon for Obama, men samtidig har han slett ikke noe grunnlag for å puste lettet ut ennå.

Visepresidentvalget overtok fokus for presidentvalget for noen dager denne uka. Tradisjonelt har presidentkandidater valgt sine visepresidentkandidater enten for å forsterke sin egen profil eller for å utfylle den. Med valget av den 42 år gamle Paul Ryan forsøkte Romney sist helg å gjøre begge deler samtidig. Ryan utfyller Romney i den forstand at Ryan er en generasjon yngre, er en sentral politisk aktør i Washington D.C., og står lenger til høyre i partiet enn Romney. Samtidig har Ryan til felles med Romney at han er en hvit mann, snakker mest om økonomisk politikk - og har cirka ingen erfaring med utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Det siste kan bli en utfordring for Romney når han skal forsøke å framstille seg som en tillitvekkende president. Men valget av Ryan avspeiler en dobbeltstrategi hvor Romney vil satse nesten alt på økonomisk politikk, og prioritere mobilisering av tilhengerne framfor å overbevise de relativt få gjenværende svingvelgerne i sentrum.

Følg oss på Twitter

Det er et høyt spill, men avgjort en mulig gevinstplan hvis den klaffer som Romney håper. Ryan har et åpenbart mobiliseringspotensial for republikanerne innenfor Tea Party-bevegelsen og resten av den konservative grasrota. Det er langt mer uklart hvor sittende visepresident Joe Biden nå har mobiliseringspotensial for demokratene, utenfor sin nærmeste familie. Biden utfylte i 2008 Obama på erfaring, utenrikspolitisk ekspertise og andre ting som Obama i 2012 ikke lenger trenger å utfylles på.

Hillary Clinton som kandidat til å bli historiens første kvinnelige visepresident, er nå den som ville utfylt Obama best og kunnet gi et mobiliseringsløft for demokratene. Det er uvisst om Clinton har sagt nei da hun ble spurt eller om Obama har sagt nei til å spørre henne. Men en av dem har sagt et nei som hvis marginen blir liten, kan vise seg skjebnesvangert for både de to og det demokratiske partiet. Det viktigste med visepresidentvalget i 2012 er så langt ikke kandidaten som kom på republikansk side, men kandidaten som ikke kom på demokratisk side.

Hans Olav Lahlum.  Foto: Lars Eivind Bones
Hans Olav Lahlum. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Etter valget i 1992 har det stadig oftere blitt gjentatt at presidentvalg i USA avgjøres av økonomien. At den økonomiske situasjonen sterkt preger presidentvalgkamper er åpenbart, og ble igjen demonstrert da republikanernes presidentvalgkamp i 2008 kollapset med finanskrisen. Historisk har presidentvalg i USA imidlertid primært vært et personvalg, og dernest et økonomivalg. En president som stiller til gjenvalg i USA og som er en karismatisk valgkamppolitiker, har illustrerende nok aldri tapt. De to siste presidentene som ikke ble gjenvalgt, Jimmy Carter i 1980 og George Bush i 1992, løp begge inn i en klassisk double trouble-situasjon hvor de slet både med økonomien og en mer karismatisk utfordrer.

Valget i 2012 blir i så måte en kritisk test. Økonomitallene er ikke overbevisende for Obama: Ingen president i etterkrigstida er gjenvalgt med så høye ledighetstall. Både i økonomisk politikk og annen politikk står Obama til venstre for de aller fleste velgerne i USA. Det viktigste han har fått gjennomført er typisk nok en helsereform som et klart flertall av velgerne er mot. Men Obama leder altså likevel - fordi han framstår både som den mest tillitvekkende presidentkandidaten og den mest karismatiske valgkamppolitikeren. Myten om at presidentvalg primært er økonomivalg og at valgutfallet så å si kan regnes ut fra økonomiske nøkkeltall, kan se ut til å bli motbevist i 2012. Det gjør årets valgkamp enda mer interessant og spennende.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media