Et av de viktigste kjennetegnene ved det liberale demokratiet er den prinsipielle anerkjennelsen av det åpne samfunn, der borgerne innrømmes stor grad av privatliv og bevegelsesfrihet. Nettopp fordi vårt samfunn kjennetegnes av stor grad av frihet, er det sårbart for angrep fra dem som ønsker å utnytte vår åpenhet.

Det siste året har vi sett flere slike dødelige terrorangrep i Europa – og det er liten grunn til å tro at angrepene tar slutt. Tvert imot, etterretningsrapporter varsler bud om at det foreligger flere konkrete planer om angrep på europeiske mål.

Spørsmålet er derfor hvordan vi som samfunn skal møte utfordringen – og ikke minst hvilken plass personvernet skal ha i terrorens tidsalder.

Av forståelige grunner er det flere som ønsker å møte terrortruslene med mer kontroll og økt overvåkning. Det er ikke vanskelig å skjønne at tøffere tiltak har støtte i Frankrike, gitt den overhengende faren det er for terror i landet. Men de nye terrorlovene er urovekkende.

Lignende tiltak ser vi også i resten av Europa. Lederen for «the National Union of Journalists» i Storbritannia, Michelle Stanistreet, har omtalt overvåkningspolitikken til Theresa May som et «mareritt», vurdert ut fra et menneskerettighetsperspektiv – og skriver rett ut at hun frykter at May er i ferd med å innføre en politistat.