Personvernets siste skanse

DLD AVGJØRES NÅ: Fristill stortingsrepresentantene så de kan stemme etter egen overbevisning.

ER VI ALLE KRIMINELLE? Mandag avgjør trolig Høyre om de vil la sine representanter stemme i fritt i spørsmålet om DLD. Ikke bruk en så prinsipielt viktig sak til å sette Arbeiderpartiet i «politisk gjeld» til dere, ber kronikkforfatteren partiet som avgjør saken. 

Illustrasjonsfoto: Frank Karlsen
ER VI ALLE KRIMINELLE? Mandag avgjør trolig Høyre om de vil la sine representanter stemme i fritt i spørsmålet om DLD. Ikke bruk en så prinsipielt viktig sak til å sette Arbeiderpartiet i «politisk gjeld» til dere, ber kronikkforfatteren partiet som avgjør saken. Illustrasjonsfoto: Frank KarlsenVis mer

I DAG blir datalagringsdirektivets skjebne mest sannsynlig beseglet, siden Høyres sentralstyremøte trolig avgjør om Høyres stortingsrepresentanter skal stemme samlet eller om de blir frigjort til å stemme etter egen overbevisning. Det er derfor på høy tid og oppsummere debatten.

Ministre og stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet benytter seg av en ignoreringsstrategi hver gang datalagringsdirektivet blir kritisert av fagmyndigheter.

Datatilsynet i Norge og EUs datatilsynskomité, bestående av de 27 medlemslandenes datatilsyn, har gang på gang advart mot direktivet. I Tyskland og Romania har en faglig vurdering resultert i at direktivet ikke er innført av personvernhensyn.

EUS DATATILSYNSKOMITES leder sier: «Det er ingen bevis som tyder på at dette direktivet vil hjelpe i kampen mot terror eller i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet». Terrorsaken i Stockholm viser at flere tilgjengelige data ikke nødvendigvis er kriminalitetsbekjempende. Selvmordsbomberen eksponerte selv radikale holdninger gjennom sosiale medier, men ble ikke av svensk sikkerhetstjeneste oppfattet som noen sikkerhetsrisiko av den grunn.

Det er derfor høyst uredelig når Arbeiderpartiets ministre (Storberget og Støre) i debatten har antydet likhetstegn mellom det å si nei til datalagringsdirektivet og å godkjenne barneporno, utvikling av terrorceller og annen grov kriminalitet.  

MINISTRENE PÅPEKER derimot med riktighet teletilbydernes minkende behov for lagring av trafikkdata vedrørende faktureringshensyn. Tele- og internettleverandører bør derfor pålegges en plikt til å lagre trafikkdata om personer som er under mistanke for grov kriminell atferd. Dette bør derimot skje gjennom nasjonal lovgivning, idet EUs direktiv ignorerer et fundamentalt rettsprinsipp: Mistanke om grov kriminell atferd må finne sted før en blir satt under overvåkning.

Det er ikke en rettsstat verdig å ignorere et så fundamentalt prinsipp i sikringen av personvernet. NITOs president (Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med høyskole- og universitetsutdanning), Marit Stykket sier: «Det er ikke mulig å kompromisse på datalagringsdirektivet. Det sies ja eller nei til et direktiv. Sier man ja, kan man velge å legge seg på minstestandard, men personvernet er under angrep uansett».

HVIS EN SIER JA til direktivet vet en dessuten ikke hva en sier ja til. Ifølge EUs datatilsynskomité, lagres selve innholdet i datakommunikasjonen selv om dette ikke er direktivets hensikt.

I tillegg blir dataene i praksis lagret lenger enn det direktivet åpner for. Sist men ikke minst fungerer «smarttelefoner» som rene sporingsbrikker, selv om dette ikke var direktivets hensikt da det ble utarbeidet (siden smarttelefonene da ikke var ute på markedet). Når kommersielle tele- og internettleverandører pålegges å sikre opplysninger myndighetene vil ha, resulterer dette med andre ord i ulovlig og uforutsigbar lagring av data.  

MULIGHETEN FOR at lovlydige borgeres sensitive data kommer på avveie øker dessuten ved en innføring av datalagringsdirektivet. Slik informasjon kan komme i feil hender ved hjelp av hacking, og uforsiktig behandling fra politiets eller teletilbydernes side.

Kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra, sier: «Vi har allerede sett flere eksempler på at personopplysninger i betydelig omfang er kommet på avveie pga sviktende sikkerhet hos enkelte aktører. Personvernet blir ikke bedre ved at enda flere nå, etter pålegg fra staten, skal lagre enda mer personopplysninger».

Problematisk er det også at trafikkdataene direktivet har til hensikt å sikre, sannsynligvis kan benyttes av flere enn politiet i fremtiden. Datatilsynets Bjørn Erik Thon har tidligere med NAV skandalen friskt i minne uttalt: «Se hva som har skjedd med hvitvaskingsloven. Først ble dataene delt med skatte- og avgiftsmyndighetene, og nå diskuteres det om også NAV skal få informasjon. Trafikkdata vil i framtida med stor sannsynlighet kunne brukes også av andre enn politiet».
 
Å IGNORERE Norges og EUs fagmyndigheter er en ting, men at vår justisminister argumenterer for EUs direktiv med tanke på hans siste tids overvåkningssak er kanskje mer oppsiktsvekkende. Etterretningsskandalen rundt den amerikanske ambassade viser tydelig behovet for en oppstramming av kommandolinjene i politiet og de hemmelige tjenestene. Politiets datasystemer har i tillegg blitt avslørt som utdaterte og sårbare. I lys av dette alene bør det ikke innføres et datalagringsdirektiv hvor alle landets borgere blir satt under overvåkning.

MIN BØNN til Høyres sentralstyre er derfor: Ikke ignorer advarslene fra IT-miljøet slik Arbeiderpartiet velger å gjøre. Bruk heller ikke en så prinsipielt viktig sak til å sette Arbeiderpartiet i «politisk gjeld» til dere. Fristill deres stortingsrepresentanter slik at de kan stemme etter egen overbevisning!