SLIK ENHVER RIKING med respekt for eget omdømme må investere i kunst, må ethvert større foretak holde seg med en kunstsamling. Det hører til nåtidens branding eller corporate identity, særlig for finans- og teknologibedrifter som trenger en høyere himmel over pengestrømmer og bredbånd.

Kunst på bedriftsveggen signaliserer «nyskaping» og «kreativitet» og har visstnok sterkt stimulerende virkning på ansatte, kunder og publikum. Men det skal være moderne kunst, fremadstormende kunstnere og museumskvalitet. Telenor, med sine 700 kunstverker, kaller sitt hovedkvarter på Fornebu for en «opplevelse» - det er «nesten som å besøke et galleri for internasjonal samtidskunst».

DA HOLDER DET IKKE for Norges største finanskonsern å henge opp skutebilder i gullramme, gitt til den lokale banksjef som pant på misligholdt lån. Når DNB skal utsmykke sitt nye hovedkontor i Bjørvika - 80 000 kvadrat fordelt på tre bygninger, går oppdraget til Bjarne Melgaard — sjokkunstneren, provokatøren, ekstremisten.

Enkelte Melgaard-verker finnes allerede i samlingen til Statoil og Nordea, men hør på denne bestillingen: 27 — tjuesju — malerier, en tre meter høy skulptur til lobbyen, en animasjonsvideo og - design av DNBs internasjonale kredittkort. Om Melgaard også skal utforme kaffekruset til konsernsjef Rune Bjerke, er uvisst, men vi snakker om det mest omfattende kunstneriske enmannsprosjekt i offentlig rom siden Vigelandsparken.