KAMPSAK: Helsereformen, som er et steg i retning universelle helsetjenester, skulle være en av hjørnesteinene i Barack Obamas politiske arv. Foto: NTB Scanpix
KAMPSAK: Helsereformen, som er et steg i retning universelle helsetjenester, skulle være en av hjørnesteinene i Barack Obamas politiske arv. Foto: NTB ScanpixVis mer

Pest eller kolera

Innføringen av den prestisjefylte helsereformen er i ferd med å knekke ryggen på president Barack Obama og demokratene.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Helsereformen Affordable Care Act er av mange for lengst omdøpt til Obamacare og dermed tett knyttet til presidenten personlig. Reformen innebærer at helseforsikring blir obligatorisk, og målet er å gjøre rimeligere helsetjenester tilgjengelig for alle.
Mange republikanere har kjempet innbitt mot loven, hevdet at den vil gjøre USA til et sosialistisk land og brukt skandinaviske velferdsstater som skremmebilde. Demokratene forsvarer loven. Dagens amerikanske helsesystem er uforholdsmessig dyrt sammenliknet med andre vestlige land, og samtidig står snaut 50 millioner amerikanere står uten helseforsikring. Blir de syke, risikerer de økonomisk ruin.

Helsereformen, som er et steg i retning universelle helsetjenester, skulle være en av hjørnesteinene i Obamas politiske arv. Reformen er blitt kjempet gjennom Kongressen, og den er blitt behandlet av Høyesterett. I høst skulle den endelig tre i kraft.
1. oktober åpnet nettsida healthcare.gov hvor folk skal gå inn og velge helseforsikring. Nettsida kollapset umiddelbart, og to måneder seinere jobber fortsatt it-eksperter på spreng for å få den opp å gå. I tillegg viste det seg at Obama ikke hadde snakket helt sant da han sa at alle som hadde forsikring, kunne få beholde denne. Presidenten måtte beklage. Det hele er blitt en vits som latterliggjøres både av komikere og rundt amerikanske middagsbord. Fadesen har fått oppslutningen om både Obama og helsereformen til å stupe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For presidenten og demokratene er situasjonen mildt sagt foruroligende. Den minner nemlig mye om klimaet i 2010 da republikanerne og Tea Party-bevegelsen vant kontrollen over Representantenes hus på en bølge av protester mot helsereformen.
Ved mellomvalget neste år kan republikanerne også sikre seg kontrollen over det andre kammeret i Kongressen, Senatet, dersom demokratene ikke kommer på offensiven i løpet av kort tid. Valgforskere spår nemlig at en ny republikansk bølge kan være på vei. I en meningsmåling CNN har utført blant registrerte velgere, svarer 49 prosent at de foretrekker en republikansk kongresskandidat, mens 47 prosent foretrekker en demokrat.
Historisk sett har demokratene alltid ligget noen prosentpoeng over republikanerne på slike målinger. Da demokratene tapte valget i 2010, lå de for eksempel ett prosentpoeng over republikanerne. Nå ser det altså enda mørkere ut, og særlig demokratiske senatorer som søker gjenvalg i republikanske delstater som Arkansas, Louisiana, Nord-Carolina og Alaska, kan bli skyllet vekk av republikanerbølgen.

Det hjelper heller ikke at Obama aldri har vært mindre populær. Et gjennomsnitt av meningsmålingene de siste ukene viser, ifølge CNN, at 41 prosent gir Obama et godkjentstempel, mens 55 prosent er direkte misfornøyd med jobben han gjør. Særlig kaoset rundt helsereformen får skylda.
Historisk sett er det dessuten veldig sjelden at presidenter som opplever at populariteten stuper dramatisk i sin andre periode, klarer å gjøre seg mer populære igjen. Lyndon B. Johnson og Richard Nixon klatret aldri på meningsmålingene igjen etter at det raknet for dem med henholdsvis Vietnam-krigen og Watergate-skandalen. I nyere tid fortsatte bare George W. Bushs oppslutning å synke fra våren 2005 og til han gikk av. Dessverre for Obama, begynner hans popularitetskurve å likne. Det er dårlig nytt ettersom Bush forlot Det hvite hus som en av de mest upopulære presidentene noensinne.

Dersom republikanerne vinner Senatet neste år, vil det skyldes at demokratene nærmest ga dem seieren. Demokratene går inn i et valgår med en upopulær president og en upopulær helselov som ennå ikke fungerer, men det er krise på republikansk side også.
Partiet er nemlig selv dypt splittet og midt i en identitetskrise etter valgnederlaget i fjor. Da de mest høyrevridde Tea Party-kandidatene i partiet i høst sørget for den idiotiske nedstengningen av statlig sektor og presset USA ut på konkursens rand, ble partiet særdeles upopulært.

For mange amerikanske velgere framstår derfor et valg mellom demokrater og republikanere som et valg mellom pest eller kolera. Bare synd da at Obamas helsereform inntil videre selv ligger skadeskutt og til intensivbehandling.
For Obama selv kan nettopp forsøket på å gi alle tilgang på helsehjelp bli det som tok knekken på hans egen politiske rygg.