Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Pest og plage?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PUBLIKUM: Når samtidskomponister refser operasjefen for manglende satsing på nytt, dristig og samtidsrelevant repertoar til fordel for de støvete, men sikre og busjettvennlige publikumssuksessene, er det i seg selv en ønskereprise.Og et tegn på at det meste er som det alltid har vært.

I GÅR VAR DET Dagens Næringsliv som åpnet spaltene for de angripende komponister Rolf Wallin, Asbjørn Schaathun og Eivind Buene. Dertil utviste avisa uklanderlig presseskikk og velmodnet journalistisk næringsvett ved å la operasjef Bjørn Simensen forsvare seg. Dermed ble enda et kapittel føyd til den evige striden om børs og katedral, og vi kan avvente hvor striden vil blusse opp neste gang - i platebransjen, forlagsbransjen, teaterbransjen, filmbransjen eller hvor som helst hvor dette fordømte, forbannede publikumet spiller en rolle.For dette handler om publikum, denne reaksjonære inngangspengemaskinen, også kjent som folk flest , sånne som meg , vi vanlige skattebetalere etc. Massen som ved sitt blotte, betalende nærvær gir inntekter og legitimitet.Helst burde disse kulturbrukerne storme hordesterke til nyskapende operaer og avantgardistiske orkesterverk, rive diktsamlinger og nyromaner ut av bohandelhyllene, bla opp 200 kroner for de særeste CD-ene og se den nye, smale filmen 14 ganger på kino for å få med alle detaljer. Men de gjør det ikke. Iallfall ikke mange nok av dem til at de utgjør et bærekraftig fundament for samtidskunst med høye produksjonskostnader. Den kulturindustrielle sjef som ikke erkjenner dét i sin repertoarpolitikk, må enten finne seg en rik onkel som elsker å dekke underskudd, eller forberede rompa på styrelederens støvelspark.

KAN DA ET stort publikum oppdras til å foretrekke Wallin framfor Wagner, Buene framfor Beethoven, Schaathun framfor Tsjaikovskij? Neppe. Men uansett er det operasjefens fordømte plikt å prøve etter beste evne, og komponistenes like fordømte plikt å kritisere ham for ikke å prøve hardt nok. Om Bjørn Simensen har prøvd hardt nok, blir det aldri enighet om, men at han har fått til et hus, kan ingen ta fra ham. Måtte så Wallin & co fylle det, med både innhold og det forferdelige p-ordet.