Pete Seeger

Skarp og løssluppen sjarm.

CD: Det er ikke det at det ikke er alvorspreget, dette i aller høyeste grad overraskende comebacket fra Pete Seeger. For det er det – en seriøs plate på Seegers allestedsnærværende og musikalsk litt småvimsete måte. Full av sanger og monologer om miljøvern, Israel/Palestina-konflikten og verdens potensielle undergang for øvrig, men alltid framført med en lun optimisme, en sjarmerende vennlighet og ikke så rent lite glimt i øyet. Seegers sanger er slik sett, enten de baserer seg på historier fra andre verdenskrig, avfallsresolusjoner i California eller sneier innom PCB-nivåer hos kongekrabber, like skarpe som de er løsslupne. Seegers politiske korrekthet kan nok grense mot det irriterende, men han er mye mer «gammel vis mann» enn «gretten gammel gubbe». Denne vennlige lunheten ligger også i høyeste grad i musikken – tilbakelente banjoriff, allsanghymner og gospel, luntende country, irskinspirerte instrumentaler og til og med litt blues. «Pete Seeger at 89» er i all sin enkelthet og sprikende framtoning en sjarmbombe av en tilstandsrapport for verdens ve og vel.