Peter Green

Peter Green (f. Peter Alan Greenbaum 29. oktober 1946) er en av rockens mest legendariske gitarister, kjent for sin innsats i Bluesbreakers og Fleetwood Mac.

Green havnet først i søkelyset da Eric Clapton sluttet i John Mayalls Bluesbreakers i 1966. Mayall stilte snart med en ny solist på scenen: Peter Green; en ukjent musiker som ikke bare kopierte Clapton perfekt, men som snart viste seg å ha sin egen, høyst personlige stil.

Bare ett år seinere slo Green seg sammen med seg bluesbreaker John McVie på bass, veteranen Mick Fleetwood på trommer og en ung villmann ved navn Jeremy Spencer. Sammen startet de gruppa Fleetwood Mac.

Gruppa steg sakte mot toppen, og i 1969 solgte de mer enn The Beatles med tidenes gitarinstrumental-hit, den sakteflytende, rytmisk suggererende «Albatross». Sommeren etter sa Green overraskende takk for seg.

Det var LSDen som krevde sin pris. Green trakk seg fra musikkbransjen, begynte å jobbe på en kirkegård, og fikk store psykiske problemer. Green ble i 1997 dømt til å underlegge seg psykiatrisk behandling etter at han skal ha truet med hagle for å få slutt på utbetalinger av sine årlige royalties, penger han betraktet som skitne.

Fra 1979 til utpå 1980-tallet vendte Green tilbake til platestudioet og turnerte med diverse grupper som i dag er glemt. Men han sank atter inn i taushet, apati, depresjon og behandling.

Green gjorde et nytt comeback på siste halvdel av nittitallet med flere CD-utgivelser og turnering sammen med The Splinter Group.