Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Petimeternes trossetning

JEG TAKKER og bukker for at Tor Guttu tok seg bryet med å korrigere det han karakteriserer som «en bagatell» i min anmeldelse av de to første bindene av Store Norske Leksikon. Det var en dum feil å gjøre, og mange har gjort meg oppmerksom på den. Jeg kommer til å huske at formene «stod» og «gav» er moderat bokmål. Det er dessverre slik at en feil, den kan være så bagatellmessig som den bare vil, ødelegger for alt som er sant i teksten. Slik er det. Det er som det har blitt påpekt utallige ganger vanskelig å tro på hva en tekst hevder om de store og vanskelige spørsmål, når den ikke klarer de små og enkle. Slik lyder også petimeternes trossetning.

LIKEVEL ER DET nødvendig å ta avstand fra dette dogmet, og måten det blir brukt på i dette tilfellet. Det må nemlig skilles skarpt mellom den retoriske effekten det har å gjøre feil, teksten mister troverdighet, og en saklig undersøkelse av hver enkelt påstand i teksten. Trekker man slutninger fra det første området til det andre, står man i fare for å gjøre feil som er langt fra bagatellmessige. I denne sammenhengen er det faktisk slik at Tor Guttu bruker denne bagatellen til å la være å kommentere hovedinnvendingen i anmeldelsen av den nye utgaven av Store Norske når det gjelder språk. Hvordan kan Fritt Ord mene at det styrker demokratiet å utelukke det ene offisielle språket fra leksikonet? Hva mener Tor Guttu om dette spørsmålet?

En anekdote til trøst for alle som alle gjør feil: Etter at Ulysses hadde kommet ut i 1922 fikk James Joyce et brev fra en herre som mente å funnet over 1 000 korrekturfeil på de første 200 sidene. Da ga han seg til å hoppe opp og ned mens han ropte: «Har jeg ikke klart å gjøre mer enn 1000 feil på 200 sider.»

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media