Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Petroleum

Enkel, vakker roman om å miste en bror og finne ham igjen.

BOK: Jeg begynte å lese denne boka med motvilje. Øivind Hånes' nye roman, «Petroleum», starter med grunne, flate og overtydelige beskrivelser av en tysk vinhandler, Ulrich, og hans sterkt estetiserende syn på livet og verden. Han bruker oppstyltet terminologi fra vinens verden for å beskrive opplevelser og hendelser.

Men snart skjer det noe med og i denne romanen.

Inn i ei krise

Ulrich får et alvorligere, etisk blikk på tilværelsen når han begynner å grave i sin tragiske familiehistorie. Ganske alminnelige foreldre, søsken som går ulike veier. En bror som blir narkoman og til slutt blir drept av en langer. Hovedpersonen prøver å finne ut av hvorfor det gikk som det gikk: hvorfor mistet akkurat broren grepet og blikket på verden? Hvorfor var det bare han som ikke greide å gjøre de riktige valgene? Deres utgangspunkt var jo helt likt: «En gang for lenge siden lå vi på samme rom og snakket om alt som hendte oss i verden.»

Ulrich kommer i ei eksistensiell krise når han innser at det ikke finnes noe som helst etter broren. Alt som knytter seg til mennesket som en gang har vært hans beste venn, er borte. Det er umulig å forsone seg med. Så oppdager han et fotografi som setter ham på sporet av ting han aldri har visst om broren.

Dramatisk

Jeg skal ikke røpe mer, for «Petroleum» utvikler seg faktisk til en spennende og dramatisk roman, tidvis en pageturner.

Men da en eksistensiell pageturner! Det blir ei rørende og intens bok. Den er helt enkel i sitt språk og fullstendig gjennomsiktig i sin konstruksjon, og jeg-stemmen forteller og beskriver mer enn den viser; fortelleren flommer over av faktainformasjon om vin, musikk etc. etc. Alt som er å vite, får leseren vite.

Språket og tonen er til tider så overtydelig at det vil irritere den som er ute etter mer subtil prosa, og så klisjé- og patosfylt at det tidvis er pinlig (jf. uttrykket «tiden som til enhver tid hamret mot ham med ubønnhørlig kraft»).

Slutter i tide

Jeg velger å lese annerledes. Øivind Hånes tør å skrive enkelt om de enkle ting og følelser i livet som er de viktigste, og han greier stort sett å slutte idet han er i ferd med å tippe over i kitsch.

Men ikke alltid. Det veldig tydelige og insisterende påpekende preger hele stemningen i boka. En konsekvent stil er det imidlertid. Øivind Hånes (f. 1960) er da også en erfaren forfatter, med åtte romaner og novellesamlinger bak seg siden debuten i 1991.

Hans bakgrunn som musiker, komponist og vinbokforfatter preger også den nye boka.

«Petroleum» er alt i alt en vakker roman om å miste en skakkjørt bror, og å finne ham igjen gjennom det han, tross alle odds, har etterlatt seg. Samtidig finner hovedpersonen seg selv.

Han forandrer seg fra å være en verditom observatør til å bli en som griper inn, både i eget og andres liv.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media