Petroleumsdronningen

Senterpartiets grønnfarge er tilsølt av olje.

I følge den konvensjonelle navnemagien består regjeringen av to røde og et grønt parti. Sp tar seg av grønnfargen? Det siste er naturligvis like villedende som å presentere Ap og SV som partier som vil innføre sosialisme i Norge, ikke minst om man skulle legge til grunn den definisjonen som Kristin Halvorsen i ren angst avga da Oddvar Stenstrøm spurte henne om hva sosialisme er: «Det handler om å ta miljøet på alvor».

Sps grønnfarge er tilsølt både av oljesvarte og utrydningsbrune fargetoner. Med Sp i regjering blir det umulig å stanse tapet av biologisk mangfold i Norge innen 2010, slik regjeringen har lovet. Ingen sentrale politikere i Ap og SV har vern av artsmangfoldet som hjertesak, enhver Sp-politiker har utryddelse som instinkt - i det øyeblikk bevaringen kolliderer med en eller annen bygdeinteresse. Sp hindret fullt vern av Trillemarka. 53 km2 av vår mest verneverdige skog ble kastet til hytteutbyggerne. Sp har brukt sin makt til å stanse en omlegging av rovdyrerstatningene, som ville gjort det mer lønnsomt for sauebøndene å hindre tap. Nå tjener de mest på at sauene blir - eller kan påstås å være - drept av rovdyr. Sps uttrykte mål er at hele landet skal tas i bruk. Ethvert stykke natur som ikke invaderes, brukes, utnyttes av en næring - gjerne subsidiert - irriterer partiet kraftig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I olje- og energipolitikken har Sp tradisjonelt stått for en forsiktigere linje enn stortingsflertallet. Partiet har til og med programfestet at tempoet i oljeutvinningen skal reduseres. Når miljøorganisasjonene foreslår nettopp det, blir de av Haga stemplet som usolidariske, med ett av de huleste resonnementer i nyere, norsk politikk: U-landene trenger ren, norsk olje. Alternativet er sterkt forurensende olje fra canadisk tjæresand... Nå gir ikke Haga bort olje. Hun selger den - til rekordhøye priser. Hadde hun lagt solidaritet til grunn i energipolitikken - en fryktelig tanke - kunne hun gjort opp for de klimaskadene Norge har påført verden ved å skaffe Afrika solenergianlegg. Da får fattigfolk ren strøm, og vi hindrer en fossilisering - noe som selvsagt ikke er i Hagas interesse. Hva tjæresand angår har StatoilHydro som kjent investert milliarder i det i Canada. Haga sitter med aksjemajoriteten. Hun har i Stortinget forklart at disse investeringene er rent forretningsmessige! Av og til er det vidunderlig hvordan etikk og profitt faller sammen. Noen må snart gi Haga både Nobels fredspris og økonomiprisen.

Grådighetsprinsippet som rettesnor for norsk petroleumsvirksomhet har utvilsomt bred støtte på Stortinget, i folket og i norske medier. StatoilHydros investeringer i Iran har lenge fått arbeide i påtagelig ro. Nytt er imidlertid at Haga smilende utvikler det norske energisamarbeidet med Saudi-Arabia. Ikke minst gjelder det for henne å få CO{-2}-deponering godkjent gjennom CDM-mekanismen, slik at Norge kan kjøpe seg retten til økte utslipp ved teknologioverføringer. CDM ble utviklet for å fremme overføringer av fornybar og miljøvennlig teknologi. Men separert CO{-2} kan brukes, slik planen er på Mongstad, til å presse opp olje som ellers hadde blitt liggende. På Mongstad vil 1,8 ganger så mye karbon frigjøres fra denne meroppumpingen som det som renses på land. Saudia-Arabia har mye olje de ønsker å presse opp fra ørkensanden. Det er ikke bare Haga som smiler.

Hvor begeistret kan en norsk statsråd bli over å samarbeide med et regime som tramper hemningsløst på menneskerettighetene? I Saudi-Arabia halshugges mennesker etter tilståelser basert på tortur. Kvinner som voldtas risikerer pisking. Skiller mannen seg, mister kvinnen retten til barn over seks år. Hva mer kan Norge ønske seg av en samarbeidspartner - bortsett fra en intens vilje til å pumpe opp mer petroleum?

Så vil økte inntekter for Saudi-Arabia sildre ned til alle innbyggerne? Landet har flere fremmedarbeidere enn det bor mennesker i Norge - uten politiske rettigheter, og ofte utsatt for brutal mishandling av eliteinnbyggerne. De får det ikke bedre. Det hjelper neppe landets kvinner heller at deres fedre, menn, onkler, store- og småbrødre øker sine oljeinntekter.

Norge bør ikke tjene på økte klimaskader eller legitimerende samarbeid med et av verdens mest umenneskelige regimer. I tråd med norsk retorikk vil kan hende Haga mene at hun er i dialog med makthaverne. Dialogen er i tilfelle av en så dannet karakter at offentligheten ikke merker noe til den, og neppe regimet heller.

Haga fyller med kraft og humør den rollen Stoltenberg har tildelt henne. Sp lever godt med hennes funksjon som utslippsbefordrende samarbeidspartner for oljesjeikene, så lenge næringslivet i distrikts-Norge ikke behøver bekymre seg nevneverdig for det biologiske mangfoldet og Sps kjernevelgere fortsatt kan nyte godt av billig bensin, nye, trafikkøkende veiforbindelser og utbygging av infrastruktur for flytransport. Vi må tro at Gud kan komme til å slite med å tilgi petroleumsdronningen, for hun vet hva hun gjør. Det gjør Jens også. Og han tilgir.