Evig helt: Petter Northug. Foto: ARNT E. FOLVIK
Evig helt: Petter Northug. Foto: ARNT E. FOLVIKVis mer

Petter Northug vil ha evig heltestatus i Norge

Han kunne vinne på arrogante måter, og tøyde grensene for hva som kunne karakteriseres som god sportsånd.

Meninger

Ved avslutningen av Petter Northugs karriere som toppidrettsutøver er det naturlig å tenke gjennom hvilken rolle han har spilt i denne sære idretten, men også hva han har symbolisert i en mer generell sammenheng.

Spaltist

Arve Hjelseth

er sosiolog, og førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU. Hans forskningsområder er kommersialisering av idrett, idretts- og kulturpublikum, fotballsupportere og fotball generelt.

Siste publiserte innlegg

Northug har de siste tolv årene antakelig har vært vår mest populære idrettsutøver, men samtidig har han vært kontroversiell. Det er ikke mye kontroversielt over en Oddvar Brå eller en Ole Einar Bjørndalen. De framsto som helstøpte skikkelser det var bortimot umulig å stille seg kritisk til.

Northug er også helstøpt, men likevel i en annen kategori og på en annen måte. Populariteten fikk næring av hans utrolige prestasjoner, men også av at han har utfordret mektige aktører og tunge tradisjoner. Interessen for ham skyldes populariteten, men også at publikum tidvis har vært mer splittet i synet på ham. Allerede gjennombruddet under NM i 2006 ledet til kontroverser, da han som mesterskapets beste herreløper likevel ikke fikk plass i OL-troppen (som på sin side viste seg å oppnå svake resultater). Det finnes nordmenn som knapt har tilgitt landslagsledelsen ennå.

Slik fortsatte det egentlig. For det første: Hverken Northugs sponsoravtale med Red Bull eller deltakelsen i pokerturneringer var spesielt populære i skiforbundet, og denne egenrådigheten pekte fram mot bruddet med landslaget etter VM i 2013. For tilhengerne sto han for en sårt tiltrengt fornyelse, for skeptikerne var han et uromoment.

En ny tid var det – for det andre – også i selve langrennssporet. Northug kom inn i landslaget like etter at fellesstart hadde blitt den vanligste konkurranseformen i mesterskap. Ulikt hva mange kanskje trodde på forhånd, hadde Norge allerede gode erfaringer med fellesstart, med tredobbelt seier både på tremila i 2003 og på femmila i 2005.

Men Northugs egenskaper var enda tydeligere tilpasset det nye konkurranseformatet. Ikke bare var han den beste spurteren, han var også den som best forsto fellesstartens taktiske aspekter. Han ble en mester i å manøvrere i felt, og han skjønte hvordan man best rasjonerte med kreftene: Først inn i bakkene, på halen av feltet på toppen.

Selv om Northug hadde mye til felles med tidligere skihelter, med oppvekst på den trønderske landsbygda, var han dessuten annerledes som type enn sine mer fåmælte forgjengere. Han hadde en uvanlig slagferdig replikk, en egenskap han perfeksjonerte ytterligere etter hvert som årene gikk.

Han kunne vinne på arrogante måter og tøyde grensene for hva som kunne karakteriseres som god sportsånd. Svenskene skulle ikke bare slås, de skulle om mulig ydmykes. Også dette delte til en viss grad publikum i to, men tilhengerne var nok i flertall, og alle forsto uansett at markedsverdien til langrenn i vår tid var avhengig av at stjernene fremsto med personlighet og tydelig profil.

Det var Northug mediene ville ha, enten han var i form eller ikke. Det hendte at pressekonferanser med landslagsløperne under mesterskap ble selsomme affærer. Hvis Northug selv ikke var til stede, var det likevel ham de andre løperne ble bedt om å kommentere.

Den famøse fyllekjøringshistorien levendegjorde for det tredje en klassisk fortelling om helten som mot alle odds reiser seg fra nederlag og skandaler, og slår tilbake. Femmilsgullet i Falun er like ikonisk som dødsslitne Bjørn Dæhlies kollaps over målstreken i Nagano i 1998.

Northug så også ferdig ut, men vant tilsynelatende på pur Vilje. Den som slik evner å sprenge grensene for sin egen yteevne har evig heltestatus.

Samlet sett har Northugs prestasjoner slik blitt ledsaget av stadige spenninger, som en kontinuerlig antydning om at noe mer enn bare langrenn har stått på spill. Northug har vært enda litt mer individualist enn konkurrenter og lagkamerater, han har vært en enda mer kynisk taktiker, og han har utfordret sentrale elementer i den norske landslagsmodellen.

For tilhengerne har han slik pekt fram mot en fornyet idrett og potensielt også symbolisert en sårt tiltrengt fornyelse av Norge. For en del av skeptikerne har han på tilsvarende måte symbolisert potensielle trusler mot verdier de setter høyt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.