Petter prøvde livet som uteligger: - Et svik å forlate familien

Petter Nyquist (37) levde på gata i Oslo og lagde film om uteliggerlivet.

Det er to uker til jul. Nordmenn skal svi av milliarder av kroner på julegaver, julemat og julefest.

Men ikke alle deltar på denne runddansen rundt gullkalven.

Et svik overfor datteren I fjor på denne tida forlot eventyrer og fotograf Petter Nyquist datteren Ingrid, som da var to og et halvt år, og samboeren Mari. Ikke for å dra til fjerne himmelstrøk, men for å bo på gata i Oslo uten penger og annet enn det han sto og gikk i da han forlot rekkehuset på Kolsås - bortsett fra et filmkamera.

- Det føltes som et svik overfor familien, spesielt over for datteren min, å bare forlate dem, sier Petter Nyquist.

- Å sitte og tigge på gata og være i samme høyde som små barn, som kanskje kom bort til meg, hvis ikke foreldrene holdt dem tilbake, var sterkt, sier Nyquist, som måtte føle på savn, fornedrelse, skam, sult, søvnmangel og kulde.

På gata i 52 døgn Dagbladet har sett de to første episodene av «Petter Uteligger», samt den femte - som viser hvordan Petter, som da har bodd på gata i en drøy halvannen måned på gata i Vinter-Oslo, sammen med narkomane og andre utstøtte han møtte. Den første av seks episoder blir vist på TV 2 i kveld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er en dokumentar om noe vi ser hver dag - men som likevel er så fjernt for de aller fleste av oss.

- Dette var ingen ekspedisjon, men et prosjekt - en reise, men ikke lenger enn utenfor stuedøra. Ideen kom etter å ha vært sammen med hjemløse i Las Vegas for noen år siden - da jeg var på en slags ekspedisjon sammen med en venn og manglet tak over hodet, sier Petter Nyquist.

Mat i søpla Dagbladet møter ham på gata i Oslo, som var hans hjem i  52 døgn. Vi treffes på Egertorget, skjegget er kortere enn i dokumentaren og hettegenseren og det lange håret er borte. Ellers er det «Petter Uteligger» jeg ser, som lener seg inntil en søppeldunk.

- Her ligger det jo en croissant, sier Petter, men denne gangen strekker han seg ikke ned og plukker opp mat og pant.

Vi spaserer på Egertorget under julepyntede gater og folk som haster imot og forbi. Vi møter flere tiggere og hjemløse. Vi har ikke gått langt før han lyser opp. For på Karl Johan, på hjørnet like ved Domkirken, treffer han to av sine venner fra gata.

Venner på gata - Der er Svein, han selger =Oslos julebok. Han ble min beste venn. Traff ham første dagen, og Svein hjalp meg, fortalte hva jeg skulle gjøre - og ikke gjøre. Han delte maten sin med meg også, sier Petter og gir Svein en god klem.

På andre siden av gågata sitter Ruben og tigger. Han trenger penger til å kjøpe =Oslo julenummer.

- Petter er blitt en skikkelig venn. Jeg har nesten ingen venner. Har ikke kontakt med familien eller så mange - vil heller ikke ha det, sier Svein som forteller at han ruser seg mindre nå enn det vi ser i dokumentaren, at han går på metadon og må ta det med ro siden han er blitt over femti med skranten helse.

Føler seg ydmyket I dokumentaren ser vi hvordan Petter forandrer seg, fra først å unngå å rote i søpla etter mat, pant og andre verdisaker - til å bare gjøre det, for å overleve.  I dokumentaren både ser vi, og hører fra ham selv, hvor ydmyket han føler seg over å være helt nederst på samfunnets rangstige. Av å måtte tigge for å få mat.

- Den første uka var mangelen på mat og søvn størst. Jeg lærte meg hvordan man overlever på gata, fikk meg en sovepose også, sier han.

- Jeg møtte mye godhet, fra folk og fra andre hjemløse. Opplevde å bli kjeftet på av ei dame som mistenkte meg for å ha forsøkt å stjele bilen hennes. Da sulten var som verst, forsøkte jeg noen ganger å få mat fra gatekjøkkener som stengte og var i ferd med å kaste mat - men det fikk ikke de ansatte lov til, sier Petter.

Mat ble kastet - Men det hendte at jeg fikk gratis servering etter stengetid. Jeg og tre andre opplevde også at ei ungjente som jobbet på en kiosk ikke kunne gi oss mat, som likevel skulle kastes. Men hun gjorde det - og dro sitt eget kort og betale for oss, sier Petter, som i løpet av nesten to månedene som hjemløs tigget til seg rundt 11 000 kroner.

- Jeg følte at jeg tok de pengene fra andre «ekte» hjemløse, så jeg ga det beløpet tilbake til =Oslo da min tid på gata var over, sier Petter.

Han sov i garasjer og under trafikkmaskiner og i små krypinn han fant - som plutselig kunne bli overtatt av andre. Eiendomsretten eksisterer ikke på gata. Man blir knapt lagt merke til, mener Petter.

Ble ikke kjent igjen - Da jeg var ferdig med reisen som uteligger, postet jeg et bilde på Instagram av meg på gata mens jeg tigger. Da fikk jeg en melding av en jeg kjenner, hun hadde gått forbi meg neste daglig - uten å se meg og uten å gi meg penger.

- Når jeg ikke ser dem jeg kjenner, hvordan kan jeg da se folk jeg ikke kjenner, sa hun til meg.

Denne jula skal «Petter Uteligger» være hjemme sammen med familien, som betyr så mye for ham. Han håper at dokumentaren skal gjøre en forskjell. Få våre øyne opp for at det fins folk som vi ser, men likevel ikke ser. Det kan være en far eller en mor, en datter og en sønn - folk veldig lik oss, som har gått seg bort i rus, kriminalitet og psykiatri.

- Etter at jeg ble far, så er jeg blitt mer følsom og sentimental. Nå forsøker jeg, når jeg husker det, å ha småkroner i lomma å gi bort, sier Petter Nyquist.

GODE VENNER: Petter Nyquist og = Oslo-selger Svein, som ble Petters beste venn og allierte da han ble hjemløs på gata. - Svein lærte meg hvordan ting fungerte blant oss hjemløse. Han ga meg mat, delte det han hadde, sier Petter. Her går han på Svein helt plutselig mens han blir intervjuet av Dagbladet.Foto: Anders Grønneberg
«PETTER UTELIGGER»: Petter finner mat i søppeldunken som en matbutikk har kastet - som ikke er gått ut på dato. Foto: Fra dokumentaren
I SØPLA: Petter Nyquist er ikke lenger «Petter Uteligger»: Her er det jo mat, sier han - men denne gangen trenger han ikke å spise det han finner i søpla.
= OSLO: Svein selger juleutgaven av = Oslo til Grethe Johanne Werner, som slår av en hyggelig prat med Svein.
KOMPIS MED SNUTEN: Svein snakker med Seniorpatruljen i Oslo, som består av gatekonstablene Inge Sundeng (nærmest kamera) og Tom Gulliksen. - Vi kjenner alle på gata. Svein har vi kjent i mange år, sier Sundeng. Svein sier at politiet passer på ham. - Jeg er ikke kriminell, stjeler aldri eller begår innbrudd, sier Svein til Dagbladet.
PÅ GATA: Mange lever og jobber på gata. De er der og vi legger knapt merke til dem.
GRATIS: Vossakorv, gratis. Petter juble. Han finner også yoghurt, melk og annen mat i sølpa. Foto: Fra dokumentaren
TIGGER: Petter Nyquist snakker med gatekompisen Ruben. - Jeg må tigge penger for å få råd til å kjøpe = Oslo, som jeg skal selge fram mot jul, sier Ruben til Dagbladet.
HJEMME MED DATTERA: Petter Nyquist og datteren Ingrid hjemme i huset deres på kolsås Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
MINNER: Petter Nyquist viser frem sine armbånd hjemme i huset deres på kolsås Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
SAMMEN MED DATTERA: Petter Nyquist og datteren Ingrid hjemme i huset deres på kolsås Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet