Phil Spectors siste hit

Outsider, pop-geni, mangemillionær og kanskje morder? Phil Spector er den amerikanske drømmen og marerittet - med strykere og blåsere så det holder. Mandag ble han arrestert, mistenkt for drap.

ABSOLUTE HOLLYWOOD: En morgen i 05-tida finner politiet liket av en vakker kvinne i slottet til en eksentrisk Hollywood-kjendis. Kvinnen ligger på marmorgulvet i foajeen, skutt i ansiktet. Kjendisen befinner seg i rommet og motsetter seg fysisk arrestasjon, til ingen nytte. Politiet beslaglegger et håndvåpen på åstedet. Ingen andre er i bygningen.

ABSOLUTE HOLLYWOOD, men istedenfor fortekster og rock'n'roll kom dagslyset og massemediene. Sist mandag fikk verden vite at Phil Spector (62), popmusikkens mest legendariske plateprodusent, var løslatt mot kausjon på én million dollar, mistenkt for å ha drept Lana Clarkson (40), b-filmskuespiller med tilløp til berømmelse etter «Amazoner på månen», «Barbardronningen» (I og II) og TV-reklamer for dagligvarekjeden Kmart.

Ved løslatelsen ble Spector ledsaget av sin forsvarer Robert Shapiro, stjerneadvokaten som fikk frikjent O.J. Simpson. Ifølge Los Angeles Times ville ingen av dem kommentere saken.

Lana Clarkson kunne av åpenbare grunner ikke kommentere. Men på nettstedet hennes, www.livingdollproductions.com , blir hun minnet. I tekst, ledsaget av Steely Dans «Peg»: «I've seen your picture...» og i bilder fra lykkeligere og mer lettkledde tider.

Det er så du venter å høre «Da Doo Ron Ron», en av Phil Spectors største hits: «I met him on a Monday and my heart stood still...».

DET TUNGT bevoktede «Pyreneer-slottet» på en åsrygg i Los Angeles-forstaden Alhambra er en 33-roms 1926-kopi av et spansk 1800-tallsslott. Phil Spector kjøpte eiendommen i 1991 og flyttet dit med en liten stab etter mange års tilbaketrukket og myteomspunnet liv i Beverly Hills. I det siste hadde han begynt å vise seg mer ute blant folk, og noen timer før skuddene falt, ble han sett i selskap med en kvinne på en liten Hollywood-restaurant. Paret skal ha forlatt stedet i 02-tida etter at Spector hadde betalt regningen på 55 dollar og gitt 500 dollar i tips, noe ingen fant oppsiktsvekkende.

Litt seinere dukket Spector alene opp på klubben House of Blues i West Hollywood, der Lana Clarkson spedde på skuespillerlønna som servitør. Rundt 02.30 forlot de klubben sammen i Spectors nye Mercedes. (Vanligvis kjører han en 1964 Rolls-Royce Silver Cloud med registreringsmerke PHIL 500.) Det var Spectors sjåfør som varslet politiet da han hørte skudd mens han ventet i oppkjørselen.

SCENESKIFT til Grefsen gymnas i Oslo, Beatles-året 1964. Et liberalt regime har bifalt platespilling over det sprakende høyttaleranlegget i skolegården. Jeg er en av de betrodde med nøkkel til radiobua, Phil Spector er en av heltene mine og Grefsen-elevene får mer enn kvoten sin av The Crystals og The Ronettes i friminuttene.

Det var noe med lyden, henvendelsen, sensualiteten i de tre minutter lange pop-perlene fra Philles Records. Producere som George Martin (EMI), Arif Mardin og Jerry Wexler (Atlantic) og Berry Gordy (Motown) er alle giganter i mine ører, men det var Phil Spector som på tidlig '60-tall revolusjonerte ideen om hvordan popmusikk skulle låte . The Ronettes («Be My Baby»), The Crystals («He's A Rebel», «Da Doo Ron Ron», «Then He Kissed Me»), et år seinere The Righteous Brothers («You've Lost That Lovin' Feelin'») og i 1966 Ike & Tina Turner («River Deep - Mountain High», «Save The Last Dance For Me») traff hormoner og øreganger som en cocktail av Wagner og Viagra, men det har jeg først skjønt i ettertid. Den gang var det bare den mest sexy popmusikken jeg noensinne hadde hørt.

ETT BILDE AV Phil Spector har brent seg inn i minnet. Han står bak miksebordet i Hollywoods Gold Star-studio sammen med Ike og Tina Turner i 1966. En mager, huløyd gud i sitt univers, flankert av en engel med uendelig smerte og skjønnhet i hvert ansiktstrekk og en djevel med onde øyne og knivskarp sideskill. Bildet er trykket på baksiden av coveret til «River Deep - Mountain High»-LP-en (mono) og er et pop-ikon så godt som noe.

Den plata er også selve monumentet over Spectors wall of sound -teknikk, og punktum for hans mest interessante periode.

Som produsent for The Beatles (Spector sydde sammen «Let It Be»-albumet i 1969) diverse John Lennon- og George Harrison-plater, Bangla Desh-konserten, Leonard Cohen, The Ramones og mange flere, spilte han aldri en like dominerende rolle som i 61- 66 da han skrev eller delskrev sangene, plukket de beste studiomusikerne og produserte singlehit på singlehit med reinspikka pop. Etter 1966 overtok alvoret og albumene, artistene tok styringa, og Paul McCartney ble dypt såret da Spector la strykere på «The Long And Winding Road» uten å spørre.

HARVEY PHILLIP SPECTORS liv er den amerikanske drømmen - og marerittet. Han ble født i Bronx, var liten av vekst og ofte sjuk, og alltid en outsider. Men han visste alltid hva han var god for. Da han var ni, tok stålarbeiderfaren livet av seg i økonomisk desperasjon, og fire år seinere flyttet moren med sønnen og dattera til Los Angeles, der hun jobbet som syerske.

Musikken ble ungguttens redning. Han spilte flere instrumenter og sugde til seg alt: pop, rock, c&w, jazz, r&b, klassisk - det hele. Som 17-åring skrev han den søtladne «To Know Him Is To Love Him» (etter inskripsjonen på farens gravstein), produserte og sang/spilte den inn sammen med et par skolevenner som The Teddy Bears og fikk sin første millionselger. Han dro tilbake til New York og snodde seg inn i den berømmelige slagerfabrikken i The Brill Building på Broadway, skrev låter sammen med de beste i faget - Gerry Goffin/Carole King, Barry Mann/Cynthia Weil og særlig Ellie Greenwich/Jeff Barry - og produserte bestselgere på rekke. I 1961 startet han Philles Records, dro tilbake til LA og begynte å utvikle «the wall of sound». I sin 1965-kultklassiker «The Kandy-Kolored, Tangerine-Flake Streamline, Baby» døpte Tom Wolfe den unge mangemillionæren «Americas first tycoon of teen».

MEN SPECTOR FORBLE en outsider, et uavhengig lite hår i suppa for den etablerte platebransjen. Han nektet å smøre diskjockeyer og opplevde at platene ikke fikk radiospilling. Han hadde «dårlige dopvenner» som Lenny Bruce og John Lennon, og tok til å utvikle en atferd med skumle tegn på forstyrrelser. Han skal ha truet flere artister med revolver. Leonard Cohen beskrev ham som en mann ute av kontroll, og vennskapet med Lennon kjølnet. Ekteskapet med Ronette Veronica «Ronnie» Bennett endte i skilsmisse og seinere rettssak om store royaltypenger (som Spector først tapte, siden vant) og Phil Spector ble gradvis mer og mer usynlig og mer og mer myteomspunnet i sin eksentriske Beverly Hills-tilbaketrukkethet.

Men i de siste åra har han virket å være på vei tilbake, med blant annet planer om å produsere det britiske bandet Starsailor.

Nylig ga han et stort intervju, sitt første på 25 år, til den engelske avisa The Daily Telegraph og sa han at han har vært «følelsesmessig forkrøplet» og har «innvendige djevler som slåss mot meg».

Intervjuet viser en bisarr, herjet fyr som tar medisiner for schizofreni, men som hevder å være på bedringens vei, tonen er optimistisk, tross all djevelskapen som kommer fram.

DET INTERVJUET fant sted for noen uker siden, og ble trykket 4. februar. Dagen etter at djevlene åpenbart vant.

10 x Spector og «The Wall of Sound»

1. «River Deep - Mountain High» - Ike & Tina Turner.
2. «You've Lost That Lovin' Feelin'» - The Righteous Brothers.
3. «He's A Rebel» - The Crystals.
4. «Be My Baby» The Ronettes.
5. «Da Doo Ron Ron» - The Crystals.
6. «Baby I Love You» -The Ronettes.
7. «Then He Kissed Me» - The Crystals.
8. «To Know Him Is To Love Him» - The Teddy Bears
9. «Spanish Harlem» - Ben E. King
10. «Imagine» - John Lennon

Phil Spectors metode var å hyre inn de beste musikerne i Los Angeles, mangedoble besetningen og la musikerne spille et taktfast og enkelt grunnkomp. Blåsere, strykere, masse perkusjon og kraftig ekko ble deretter lagt på, inntil musikken låt overveldende. Dette skjedde i første halvdel av 60-tallet, før stereo ble vanlig og digitalt opptaksutstyr og elektroniske instrumenter fantes.

MORDMISTENKT: Phil Spector (62), legendarisk plateprodusent er mistenkt for å ha skutt og drept en skuespiller.
DREPT: B-filmskuespiller Lana Clarkson (40)
ÅSTEDET: Phil Spectors krypinn i Alhambra, Los Angeles.
LONDON 1964: Phil Spector (sittende i midten) sammen med blant andre George Harrison, Tony King og Estelle, Nedra og Ronnie fra the Ronettes.