PHILIP K. DICK er en kultfigur i amerikansk litteratur. Ingen kan som ham skildre paranoide følelser, opplevelse av konspirasjon, kosmiske visjoner eller parallelle verdener. Hva er egentlig virkelighet, og hva er illusjon kan sies å være hans gjennomgripende tema.
PHILIP K. DICK er en kultfigur i amerikansk litteratur. Ingen kan som ham skildre paranoide følelser, opplevelse av konspirasjon, kosmiske visjoner eller parallelle verdener. Hva er egentlig virkelighet, og hva er illusjon kan sies å være hans gjennomgripende tema.Vis mer

Philip K. Dick er dikteren som skapte historien bak «Blade Runner»-suksessen.

Æres den som æres bør når suksessen ruller videre.

Kommentar

Mannen bak fenomenet «Blade Runner» var en av USA store diktere i sin samtid. Forfatteren Philip K. Dick (1928–1982) fikk aldri se den ferdige versjonen av Ridley Scotts mesterverk «Blade Runner». Den legendariske, amerikanske science fiction-mesteren døde rundt en måned før filmen hadde premiere. Men han fikk se noen klipp i et forhåndsprogram på TV, og sluttet seg til det Harrison Ford sa i et intervju: Dette var verken science fiction eller fantasy, men «futurisme». Dick spådde at «virkningen av ‘Blade Runner’ vil bli overveldende, både på publikum og skapende mennesker».

IKONISK: Plakaten til "Blade Runner" fra 1982.
IKONISK: Plakaten til "Blade Runner" fra 1982. Vis mer

Han har sannelig fått rett. «Blade Runner» endret science fiction-filmen for alltid; landskapet, uttrykket, språket, musikken, opplevelsen av å leve i en paranoid verden, en flytende virkelighet som aldri er til å stole på. Filmen ga støtet til en hel bølge innen litteratur, film og tegneserie, kalt cyberpunk. Inspirert av filmen skrev forfatteren William Gibson «Neuromancer» (1984), en bok som fikk uoverskuelig innflytelse på en hel generasjon av science fiction-forfattere.

Filmen «Blade Runner», aktuell takket være oppfølgeren «Blade Runner 2049», er bygd på en kort roman med den fantastiske tittelen «Do Androids Dream of Electric Sheep» (1968). Den kom på norsk som «Livstyvene» (1995), oversatt av selveste Jon Bing, som også har skrevet et flott etterord. Han og Bringsværd hadde lenge vært oppmerksomme på denne fascinerende forfatteren. De var konsulenter for serien Lanterne Science Fiction, der Dicks «Mannen i høyborgen» (1977) og «Mørke utenfor og mørke inni» (1979) ble utgitt. Romanen «Hjelp fra rommet» (1973) er også kommet på norsk.

En hel rekke kjente filmer bygd på Dicks fortellinger er lagd i Hollywood etter suksessen med «Blade Runner», blant dem «Totall Recall» (1990), «Screamers» (1995) og «Minority Report» (2005). Også spill og TV-serier har sett dagens lys, blant andre «Mannen i høyborgen».

FØRSTE BIND i Philip K. Dicks siste verk, en trilogi kalt Valis-trilogien. Alle tre foreligger på norsk.
FØRSTE BIND i Philip K. Dicks siste verk, en trilogi kalt Valis-trilogien. Alle tre foreligger på norsk. Vis mer

Et av Dicks hovedverk er den såkalte Valis-trilogien (1981-1982). Den er nylig oversatt og utgitt av Svein Sandnes som «Valis», «Den guddommelige invasjonen» og «Timothy Ashers sjelevandring». Et fantastisk prosjekt, en slags blanding av historisk konspirasjon, satirisk komedie, selvbiografi, kosmisk visjon og eksistensielle grublerier. Bøkene anbefales varmt til enhver som søker en inngangsport til Dicks litterære univers.

Dick var like mye filosof som dikter. Hans bøker setter spørsmålstegn ved hva som er virkelighet og hva som er illusjon. Inspirert av egne psykiske problemer og stoffmisbruk utforsket han mentale grenseland. Han startet som pulpforfatter i pocketformat, men skrev etter hvert avanserte romaner der han utforsker splittede og paranoide psykiske tilstander. Dick skildrer verden som psykisk tivoli, en labyrintisk speilsal av mulige tolkninger av livets mysterier.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook