Philip Marlowe - fra Bergen?

Jeg er uinteressert i kriminalromaner, men jeg er en stor beundrer av Ragnar Hovland. På den måten skulle en kriminalroman av Ragnar Hovland by på en ekstra utfordring.

Men jeg opplevde etter hvert som jeg arbeidet meg gjennom «Utanfor sesongen» at jeg mer og mer nøt boka som en ekte Hovland-bok og mindre og mindre leste den som en krimbok. Det kommer nok av at jeg føler at forfatteren har et like lett forhold til krimgenrens klisjeer som jeg selv har.

Nok å gjøre

Han greier liksom ikke å ta lik i bagasjerommet, forførende damer i silkeneglisjé, hardkokte halliktyper i stripete bukser osv. helt på alvor, selv om hans helt/antihelt Venge, på jakt etter sin savnede kone, sannelig får nok å gjøre med å hamle opp med dem. Til gjengjeld bringer hans leting, og den velkomponerte fabelens kroker og svinger, ham rundt omkring i de vestlandske miljøer og landskap. Og er det noe Hovland kan, så er det sitt Vestland.

Klare linjer

Det går altså klare linjer fra denne innfallsrike og underholdende action-historien til Hovlands tidligere bøker, hvor han beskriver oppvekst og ungdom på vestlandske småsteder preget av femtiåras karakteristiske blanding av tradisjonell og importert kultur, et miljø og en geografi hvor Beatles-melodien «The long and winding road» fikk spesiell betydning.

Når boka blir så vellykket for meg, til tross for krimforelegget, skyldes det dette, og forfatterens småsmilende honnører til kriminallitteraturens formkrav. Det er som om han innerst inne tviler på at Philip Marlowe egentlig kommer fra Bergen - han også.