Pig Virus

Etter en periode som «up and coming» i norsk jazzmiljø, lander nå tenor- og sopransaksofonisten Petter Wettre (29) med en imponerende debut-CD.

Både de 13 komposisjonene (12 av dem hans egne) og tilnærmingen/spillestilen plasserer Petter Wettre i så vel en robust, amerikansk post-Coltrane-tradisjon som i den europeiske, melodiske samtidsjazzen, og USA-utdannede Wettre trives åpenbart like godt i begge leirer.

Det samme kan sies om medmusikerne hans: Unge Håvard Wiik, som stadig markerer seg som en av de improvisasjonssterke pianistene det er størst grunn til å følge; bassist Terje Gewelt, med stor tone og ditto autoritet gjennom alle de musikalske skiftingene, og trommeslager Per Oddvar Johansen, også han en forholdsvis ung, men erfaren musiker i fortsatt fin utvikling. Til sammen lager de en inspirert, lojal omgivelse for lederen, både når han er i det kraftøsende hjørnet som en ung Garbarek, eller roer det ned i lyriske legatovandringer. En førjulsfornøyelse med bærekraft langt forbi 13. dag jul.