Pigger så det holder

«Det var en vakker vårdag i november....»

Slik lyder åpningslinjen i mitt ufullførte trøstedikt for bekmørketida, denne helvedes sesongen vi nå famler oss inn i, til lyd av rovdrept bjørkeløv i dundrende fall mot nyfrossen mark, mens råskodda presser på vindusrutene så glasset står som gullfiskbollebunner inn i rommene. Nå er sesongen for vekkerklokkelyd i stummende morgenmørke, solnedgang før matpakkeåpning og en endeløs kø av truende lavtrykk vest av Grønland, og et trøstedikt er bare ett av de halmstråene som trengs mellom nå og april 2000.

Dessuten er det tid for hjulskift.

  • For oss vinterhatere hefter det noe dypt symbolsk over seinhøstens hjulskift. Det er nå vi tar på oss piggene, og jeg innrømmer: Mellom november og april faller det fullkomment naturlig for meg å ferdes med piggene ute. For det første er det glatt, for det andre er det kaldt, for det tredje er det mørkt, og slikt får meg til å stritte med alle de pigger jeg til enhver tid måtte råde over. Kom ikke til meg med funklende øyne, blussende kinn og lun tale om sesongfähig innekos med høstens litteratur på fanget, rødvinshygge i stresslessen, berikende teaterkvelder og levende lys i hver en krok og på hver en karm. For oss som gledesløst betrakter enhver form for yttertøy som overlevelsesdrakt, er slikt snakk å be om pigger til svar; vår hu står jo til litterære sysler på en varm sandstrand, til kjølig hvitvin i skyggen av en fortausrestaurantparasoll, under hvilken vi kan la oss rive med av gatas store teater, og framfor alt til ikke å trenge annet lys enn det en nådefull sol lar skinne over bepiggede og piggfrie tillike.
  • Det er derfor vi i disse dager nærmer oss hjulskiftet med bister mine, vel vitende at den symbolske handlingen kommer til å svi. Ikke bare i korsryggen i flere påfølgende dager, men i den såkalte sjelen også. Når de fastrustete bolter, trege jekker og tunge løft får det til å ringle i våre rødfrosne ører, er det nederlagets klokker vi hører, kimingen av tapt sommer og seierrik vinter, og hele vår psyke tar piggene på.

Hørte jeg gebyr? Pigg-gebyr? Hah, som om det er noe nytt. Vinteren har aldri vært annet enn et eneste digert gebyr, en skittenhvit avgift sånne som meg betaler for sommerens piggfrie gleder. La det koste hva det vil, vinterpiggene mine får de aldri.