I HARDT VÆR: Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy, her avbildet sammen med Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev i 2010. Foto: NTB Scanpix
I HARDT VÆR: Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy, her avbildet sammen med Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev i 2010. Foto: NTB ScanpixVis mer

Pikant avlyttings-trøbbel for fransk eks-president

Avlytting av mobil i fiktivt navn, lysskye Libya-penger og insinuasjoner om korrupsjon. Tidligere president Nicolas Sarkozy utsettes for en storm av anklager.

Meninger

Det er ikke lenge siden Frankrikes president François Hollande (PS) ble avslørt med en elskerinne i Paris, og for åpen scene brøt med sin forsmådde samboer, journalisten Valérie Trierweiler.

Nå er en enda mer pikant affære i ferd med å innhente tidligere president Nicolas Sarkozy (UMP).

Avisen Le Monde avslørte 7. mars at Sarkozy og hans advokat, Thierry Herzog, har vært telefonavlyttet i et halvt år under etterforskningen av pengestøtte til Sarkozys presidentvalgkamp i 2007 fra Libyas tidligere diktator, Khadafi.

Innholdet i samtalene har skapt enda større problemer for Sarkozy.

Telefonavlyttingen avslører ifølge Le Monde at Sarkozy og advokaten kan ha forsøkt å påvirke en sentralt plassert statsadvokat i det sivile kammeret av fransk Høyesterett (Cour de Cassation). Det skal ha skjedd i forbindelse med en sak om ulovlig valgkampstøtte i 2007 fra Lillian Bettencourt, en av verdens rikeste kvinner.

Statsadvokaten skulle angivelig bidra i forsøket på å avskjære et sjenerende bevis for Sarkozy i Bettencourt-saken, og i retur sikres en komfortabel prestisjejobb i Monaco. Beviset, Sarkozys private møtekalender, viser ifølge Le Monde at Sarkozy som president hadde kontakt med hovedmannen i tredje hvitsnippaffære, Bernard Tapi. Møtekalenderen kan vikle Sarkozy inn i Tapi-saken, en sak han tidligere har benektet enhver befatning med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avlyttingen gjaldt først Sarkozy og advokatens mobiler. Etter hvert oppdaget etterforskerne at Sarkozy disponerte en hemmelig mobil under det fiktive navnet Paul Bismuth. Denne mobilen ble utelukkende brukt til samtaler med advokaten, og det er her de avslørende samtalene skal ha funnet sted.

Ifølge flere samtaleutskrifter som det franske nettstedet Mediapart publiserte 18. mars, skal statsadvokaten ha holdt Sarkozys advokat løpende informert om etterforskningen i Bettencourt-saken. Den 1. februar i år skal Sarkozy på sin hemmelige mobil ha bedt advokaten ringe ham opp på den offisielle linjen, «for å gi inntrykk av at vi har en samtale.»

Fire dager senere skal Sarkozy ha sagt seg villig til å gjengjelde statsadvokatens tjenester. For å berolige statsadvokaten om at han ville bli sørget godt for, skal Sarkozys advokat blant annet ha sagt: «Tuller du, med alt det du gjør.»

Sarkozy har tatt kraftig til motmæle mot anklagene og avlyttingen. I et innlegg i den konservative avisen Le Figaro 21. mars anklager han pressen for forhåndsdømming og kampanjejournalistikk, og mener etterforskningen bruker Stasi-metoder som fransk rettsvesen ikke kan være bekjent av. Eks-presidenten mener seg utsatt for et komplott rigget av sosialistpartiet PS, som overtok regjeringsmakten fra Sarkozy og UMP i 2012. PS gjorde en meget dårlig første runde i kommunevalget sist søndag.

President Hollande (PS), som sliter med dalende popularitet, har i Le Monde avfeid sammenligningen med Stasi som «fullstendig uholdbar» og fremholdt at fransk rettsvesen er uavhengig, «i hvert fall siden jeg ble president.»

På spill for Sarkozy står presidentvalget i 2017. Han blir neppe gjenvalgt så lenge navnet hans er beheftet med mistanker om snusk. UMP-rivalen Alain Juppé stakk av med 60 prosent av stemmene i Bordeaux i første runde av lokalvalget sist søndag.

For fransk politikk og rettsvesen, kan innsatsen være enda høyere. Det handler om noe så grunnleggende som tillit til systemet.

At tilliten til politikerne over lengre tid er slitt tynt, tyder den lave valgoppslutningen på. Rekordmange 38,5 prosent av franskmennene stemte ikke i helgens lokalvalg, en historisk bunnmåling. Protestpartiet Front Nationale, gjorde et like historisk brakvalg, med over 50 prosent av stemmene i én kommune i nord og over 10 prosent i 229 andre kommuner. I en undersøkelse i 2013 av LH2 for «Le Nouvel Observateur» sier 70 prosent at de ikke stoler på politikerne.

I fransk presse snakkes det samtidig om en politisering av rettsvesenet. Bare inntrykket Sarkozy-saken skaper av samrøre mellom juss og politikk, er et skudd for baugen for den tilliten domstolene er så avhengige av. Skulle insinuasjonene om påvirkning av tjenestemann vise seg å stemme, vil det rokke ved rettsstatsprinsipper som likhet for loven og fordeling av makt.

Avlyttingen har på den annen side opprørt den franske advokatstanden. De mener avlyttingen krenker rettssikkerhetsgarantien om taushetsbelagt fortrolighet mellom advokat og klient (Sarkozy). Et opprop mot avlyttingen har fått bred tilslutning i advokatkretser.

Andre, som tidligere leder i Ligue de droits de l'Homme, Henri Leclerc, mener saken viser at rettssikkerheten for personer under avlytting i Frankrike er for dårlig.

Etter fransk rett er telefonavlyttingen fullt lovlig. Telefonavlytting kan brukes i saker med strafferamme helt ned til to år. De forhold Sarkozy og advokaten mistenkes for, har en strafferamme på fem år. Til sammenligning kan avlytting (kommunikasjonskontroll) i Norge bare skje i saker med strafferamme over ti år og for visse andre alvorlige straffbare handlinger.

Videre kan avlytting i Frankrike besluttes og opprettholdes uten rettslig overprøving underveis. I Frankrike er det forhørsdommeren som etterforsker saken som alene beslutter telefonavlytting, mens påtalemyndigheten i Norge normalt må få en kjennelse fra tingretten på forhånd.

For det tredje gjennomføres avlyttingen i Frankrike av politifolk som står under justisministeren, og som rapporterer til henne når det er tale om avlytting av viktige personer. Justisministeren hevdet først at hun ikke kjente til at eks-presidenten var avlyttet, men har senere måttet vedgå at hun var orientert. Ministerens tilbaketog ga Sarkozys tilhengere et kortvarig overtak i mediene, før de igjen ble konfrontert med nye lekkasjer fra etterforskningen.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Franske presidenter har strafferettslig immunitet. Avgåtte presidenter har ikke slike privilegier. Det kan vise seg smertefullt for den tidligere turbo-presidenten. Nylig godkjente fransk Høyesterett beslaget av møtekalenderen i Bettencourt-saken.

Skulle Sarkozy derimot lykkes i et gjenvalg i 2017, vil eventuelle etterforskningsskritt mot ham måtte innstilles. Et lovforslag i 2013 var ment å redusere presidenters immunitet. Det førte ikke frem. Av republikkens tre idealer, frihet, likhet og brorskap, synes det fortsatt å være frihet som gjelder sterkest for presidenten.

Innlegget står i forkortet utgave i dagens avis.