INEFFEKTIVT: En pil vil sjelden eller aldri kunne medføre en like hurtig avlivning som et skudd, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra en vellykket reinjakt for noen år siden. Foto: Gunnar Lier/Scanpix
INEFFEKTIVT: En pil vil sjelden eller aldri kunne medføre en like hurtig avlivning som et skudd, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra en vellykket reinjakt for noen år siden. Foto: Gunnar Lier/ScanpixVis mer

Pil og bue er inhumant

En pil vil sjelden eller aldri kunne medføre en like hurtig avlivning som et riktig plassert skudd.

Ingrid Fuglestvedt, førsteamanuensis i arkeologi, IAKH og UiO har en kronikk i Dagbladet 10. oktober hvor hun promoterer jakt på storvilt med pil og bue. Det er for tiden en diskusjon vedrørende en mulig lovendring for å tillate dette i vårt land.

Det er sjelden jeg lar meg provosere av innlegg slik Fuglestvedt formulerer seg i kronikken. Likevel kan ikke denne type ytringer bli stående uimotsagt. Til det er saken for alvorlig sett med dyrevernøyne.

For dem som kanskje ikke er helt oppdatert på lovverket minner jeg om at vi fikk en ny «Lov om Dyrevelferd» i juni 2009, til erstatning for Lov om Dyrevern fra 1974. Lovendringen har skjerpet vilkårene for behandling av dyr i nødvendig grad. Det er i den nye loven gitt en klar formulering vedrørende dyrs egenverdi. I § 3. Generelt om behandling av dyr står det: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

Formuleringen kan ikke misforstås dit hen at vi som mennesker kan tillate oss hva som helst for å dekke et påstått behov.

Historisk sett vet vi at jakt med pil og bue har vært praktisert. Behovet for animalsk protein har fulgt menneskene fra første dag. I moderne tid har vi derimot utviklet effektive våpen som tar livet av vilt helt og fullstendig. Dette i motsetning til ved bruk av pil og bue, hvor pila skal skytes inn i dyret. En har ingen mulighet til å forhindre en mulig lang, og særdeles smertefull, flukt.

Som veterinær har jeg mange års erfaring med avlivning av store dyr (også vilt). Jeg har sett nok smerte hos skadete dyr til å forstå at lidelse hos slike dyr så absolutt er til stede.

Det er direkte hårreisende å lese de filosofiske vurderinger som kronikken til Fuglestvedt beskriver. Tror noen virkelig at et dyr, uansett type, har evner og intelligens til å gjøre en avveining av hvorvidt en skal gi seg hen til en banemann eller ikke?

Alle dyr vil leve, og forsøker på alle måter å unnslippe fare. Når vi, som jegere, har bestemt oss for å avlive dyret, plikter vi å gjøre dette så raskt og skånsomt som mulig. Et riktig plassert skudd fra et godkjent våpen (med jegerprøve og det som hører til) gjør dette til en handling som er i samsvar med Lov om Dyrevelferd.

En pil, om enn optimalt plassert, vil sjelden eller aldri kunne medføre en like hurtig avlivning. En er henvist til å vente til dyret har blødd i hjel. Dette kan ta lang tid. Min konklusjon er derfor at jakt med pil og bue er inhumant, og på alle måter i strid med gjeldende lov.