JAN KJÆRSTAD:
Forfatteren Jan Kjærstad fotografert hjemme hos seg selv.
Foto: Erlend Aas / SCANPIX
JAN KJÆRSTAD: Forfatteren Jan Kjærstad fotografert hjemme hos seg selv. Foto: Erlend Aas / SCANPIXVis mer

Pilegrimsferd til biblioteket

Forfatter Jan Kjærstad besøker heller et bibliotek enn et museum i utlandet. Og biblioteket i Bueneos Aires er helt spesielt.

— Hvordan var biblioteket der du vokste opp?

Det var Nordtvet bibliotek på Grorud. Et lite og enkelt bibliotek, men for meg viktigere enn biblioteket i Alexandria. Her fantes alle de bøker jeg måtte ønske meg. Og viktigst av alt: en skranke med et skilt hvor det sto «Veileder». Det var nok det jeg trengte aller mest: En som kunne foreslå også andre bøker enn dem jeg spurte etter. Romaner som tøyde min leseevne. Jeg har sjelden blitt så forbannet som da man foreslo å legge ned Nordtvet bibliotek. Heldigvis klarte vi, og vi var mange, å stoppe dette meningsløse og anti-visjonære forslaget.

- Hva er ditt beste minne fra biblioteket?

- De første besøkene, denne sesamfølelsen. Dette at alt åpner seg. Og at du finner det du leter etter i overfloden.

- Hvor mye bruker du biblioteket?

 - Jeg brukte selvfølgelig biblioteket mer i ungdommen og i studietida, i den perioden av livet da jeg ikke hadde råd til å kjøpe alle de bøkene jeg ønsket å lese. Men jeg bruker det også jevnlig nå. Og når jeg er i utlandet, er biblioteker noe av det jeg helst besøker. For å ta et nært eksempel: Stockholms stadsbibliotek, tegnet av Gunnar Asplund. En minst like stor opplevelse som Moderna Museet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvordan bruker du det?

- Jeg tilhører dem som ikke er så opptatt av biblioteket som et medietek eller en slags internettkafé. Jeg oppsøker biblioteket for å finne bøker, særlig eldre litteratur som ikke kan skaffes gjennom bokhandelen eller antikvariater. Og så liker jeg å snoke i hyllene, dumpe over perler ved en tilfeldighet.

- Hvordan er ditt drømmebibliotek?

- En blanding av et torg og en labyrint. Og jeg trenger ikke drømme. Det ser ut som Den svarte diamant i København, eller Seattles nye bibliotek, tegnet av Rem Koolhaas. Ellers er Tønsberg og Nøtterøy bibliotek flott. Også flott å opptre i.

- Og den perfekte bibliotekar?

- En som har lest mye mer enn meg. For eksempel Jorge Luis Borges. Jeg har tenkt på dem som fikk oppleve ham i det vesle biblioteket i Buenos Aires, altså før han ble sjef for Nasjonalbiblioteket. Jeg har selv dratt på pilegrimstur dit og stått foran den møkkete fasaden til denne lille bygningen som er modell for det «uendelige» biblioteket i fiksjonen «Babels bibliotek».

- Hvorfor er det viktig å ha folkebibliotek i Norge?

- Fordi det er viktig å lære folk å lese. Og gi alle anledning til å få trimmet fantasikraften. Ingenting gjør dette bedre enn skjønnlitteraturen, med sin gåtefulle rest av ordløs innsikt. Derfor må bøker til gratis utlån være nær der folk bor. Fristende nær.