Pillegalskap

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Sommeren 1987 ble Olaf Olsvik skilt. Han fikk søvnproblemer og oppsøkte legen. «Lett deprimert», sa mannen i hvit frakk og skrev ut en resept på det beroligende medikamentet Vival. 15 år senere var Olsvik tung narkoman og innlagt på psykiatrisk avdeling for fjerde gang. Olsvik hadde i utgangspunktet bare trengt hjelp i forbindelse med et samlivsbrudd. Men senere husket han knapt hvorfor han hadde tatt pillene, alt Olsvik satt igjen med var avhengigheten, og et behov for stadig flere piller. Altfor mange ender opp som Olsvik, som avhengig av medikamenter. I 2007 tygget mer enn 550 000 nordmenn beroligende, smertestillende eller søvnfremkallende piller. Det er mer enn noensinne. Og kanskje enda mer urovekkende: gjennomsnittsbrukeren inntok nesten 200 døgndoser i året. Også det mer enn noensinne. Og her ligger det største paradokset, fordi piller som Vival, Valium og Imovane anbefales bare brukt over en kort periode på to til fire uker, eller i «et begrenset tidsrom og fortrinnsvis i lave doser». Virkningen av langvarig bruk finnes meg bekjent ikke dokumentert.

I dag ville legen kanskje gitt en «lett deprimert» person innsovningstabletten Imovane, og i så fall ville den «lett deprimerte» være i selskap med mer enn 300 000 nordmenn. Imovane er et preparat som hevdes å være «snillere» enn for eksempel Vival, men er like fullt klassifisert som et narkotisk middel med mange bivirkninger og dokumenterte avhengighetsskapende effekter. 300 000 brukere er et forbausende høyt antall. Mer sjokkerende er det kanskje likevel at brukerne i gjennomsnitt inntar 168 døgndoser av medikamentet! Et overforbruk som står i grell kontrast til Felleskatalogens anbefalinger om at «behandlingen bør være så kortvarig som mulig, og bør normalt ikke vare mer enn 2-4 uker», og til nyere amerikansk forskning som viser at brukere av Imovane sover like dårlig som før etter seks ukers bruk. Etter seks måneders bruk er søvnen faktisk blitt dårligere! Så hva skyldes dette enorme overforbruket? Noe av forklaringen kan være at pasienter får utskrevet 100 tabletter av gangen, tilsvarende mer enn tre måneders forbruk. En annen forklaring er at pasientene får utskrevet nye resepter over telefonen. Kostnadseffektivt for legen, og tilsynelatende en kurant løsning for pasienten – på kort sikt. Spørsmålet er om, eller hvordan, dette kan forsvares ut fra medikamentets hensikt og virkning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer