Piller og posører

Hvem skal - eller kan - lese «Triggerhappy»? Spørsmålet er ikke enkelt å besvare.

Forlaget hevder at forfatteren er en debutant ved navn Trond Davidsen. Men historien eller hva vi skal kalle den, er i det store og hele lagt i «Thea»s penn, i prinsippet en jusstudent i Oslo, som har kjøpt seg fast, hvis man kan bruke et så stort ord. Saken er at hun er ute på en varig fest, snart i Oslo, snart i Bergen.

Klesskifte

Har man ikke fulgt med i de siste års ungdomsmoter, kan man heller ikke følge Theas og hennes venninners uavlatelige klesskifter, for den sakens skyld heller ikke deres kommentarer til bandguttas klær. Det er dem de holder seg til, mettet av piller, alkohol og gud vet hva, som man antagelig også må ha kjenneskap til, for å kunne følge med i alle frivolitetene de hengir seg til.

Depresjon
Man forstår nok at den storkjeftede Thea rimelig nok er på grensen, eller over grensen, til en alvorlig depresjon, som hun fraber seg all sakkyndig hjelp til å få gjort noe med. Og så hva? Hvis det er likesinnede av denne gjengen forfatteren eller Thea henvender seg til, får vi håpe at leserkretsen blir begrenset. Slutten på et århundre innbyr naturlig nok litterære figurer til å bade i dekadanse. Hvis «Triggerhappy» skal være norsk bidrag til å ta avskjed med et århundre, vitnesbyrd fra en overtrett generasjon, har vi ikke stort å gratulere oss med.