Pinefulle historier

Modig, men ulidelig langsom debutroman om å skrive og fortelle.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Bjarte Samuelsen «Tilsynekomst» Aschehoug Modig, men ulidelig langsom debutroman om å skrive og fortelle.

BOK: Det er ikke lett å lese Bjarte Samuelsens debutbok, «Tilsynekomst». Romanen er tett og omstendelig, og fortelleren er såpass forstyrret at det er krevende å henge med, eller rettere sagt; å holde ut.Skrivesperre

Samuelsens mot oppveier imidlertid mye: Det skorter ikke på tolkningsmuligheter, og personene er skarpt og inntil det pinefullt troverdige meislet ut.

Karstens kone er borte. Han prøver å skrive om henne, om billedkunstneren Maria, men det butter: «Eg byrjar å presse blyanten mot papiret (...) eg pressar og pressar, venter på at noko må skje, venter på at ei skrift kan byrje å syne fram, ei skrift som veit kva ho vil seie. Ei skrift som har ordet i si makt og som ikkje tvilar på dei enkle tinga. Men ingenting hender, eg pressar og pressar, eg må ikkje gi meg, eg må halde fram med å presse, må eg seie til meg sjølv. Berre press på, seier eg.»

Først da Karsten møter noen snåle typer på puben forløses fortellingen om kona. Karsten blir Maria og serverer beretningen om maleriet som ikke lar seg male og ordene som er umulig å si.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer