Pink Mountaintops

Fjellet har mange farger, i alle fall to.

CD: Stephen McBean går helst i direkte dialog med rockehistorien. To eksempler: 1. Med bandet sitt, Black Mountain, lager han rock som ikke bare referansejegerne vil høre at likner på et annet black-band, et som heter Sabbath til etternavn. 2. Med soloprosjektet sitt, Pink Mountaintops, åpner han første låt på «Axis of Evol» med å synge «No, I\'m not headed down the highway to hell» , som om han slo av en samtale i all vennskapelighet med AC/DC. Om du tåler slike små vink, og vet å sette pris på at Pink Mountaintops-prosjektet rommer alt fra 117 sekunders elektrolåter med vrengvokal og åttitallstrommemaskin («New Drug Queens»), via streit singer-songwriter-materiale («Comas») til niminutters togreps-Velvet Underground-rock («Slaves»), har du to ting å gjøre: 1. Skaffe «Axis of Evol» . 2. Få med deg Stephen McBean i både rosa og svart utgave når han om kort tid kommer til Norge.