UNDERLIGGENDE AGENDA: Er det virkelig nødvendig å «ta» 68-erne enda en gang for å fremføre tesen om at verden blir bedre? Sannsynligvis avslører disse elementene i Pinkers bok hans underliggende agenda, skriver artikkelforfatteren. Foto: Prakash Singh/SFP/Scanpix
UNDERLIGGENDE AGENDA: Er det virkelig nødvendig å «ta» 68-erne enda en gang for å fremføre tesen om at verden blir bedre? Sannsynligvis avslører disse elementene i Pinkers bok hans underliggende agenda, skriver artikkelforfatteren. Foto: Prakash Singh/SFP/ScanpixVis mer

Pinkers agenda

Når Pinker fremhever 70- og 80-tallet som det store bruddet, så må det forstås som en del av hans store prosjekt om å ta rotta på venstresiden, politisk korrekthet og sosiologien.

Mye kunne vært sagt om Steven Pinkers store bok om voldens historie, og Hans Jacob Orning gjør noe av det i Dagbladet 21.03.2012. På en måte er det prisverdig at noen tar fatt i den rådende kulturpessimismen som råder i deler av samfunnsvitenskapen, samtidig blir han mottatt med forbløffende lite kritikk.

Det er helt fint å hevde at verdenshistorien preges av sivilisasjonsprosess, selv om dette er ytterst problematisk. Men det blir veldig rart når Pinker sier at sivilisasjonsprosessen stoppet opp med studentopprøret og en slags venstresides kulturelle og politiske dominans i et par ti-år. I det som er kapittel 3 i boken hans fremfører Pinker en lang rekke dårlig begrunnede og problematiske påstander.

Er det virkelig nødvendig å «ta» 68-erne enda en gang for å fremføre tesen om at verden blir bedre? Sannsynligvis avslører disse elementene i Pinkers bok hans underliggende agenda.

Pinker hevder altså at flere tusen år med sivilisering ble brutt da ungdommene ville ha «peace and love». Det store sivilisasjonsbruddet oppsto med hippiene, hasj og Hair. Studentopprør, subkulturelle avvikere som motsatte seg autoritet og aksept for stadig flere avvikere, alt dette er tegn på sivilisasjonens oppløsning. For radikalernes kulturelle hegemoni sammenfalt med store økninger i kriminalitetsratene.

Pinker gjør et stort nummer ut av den registrerte kriminalitetsutviklingen i USA i perioden 1960-1990. Han kaller det «albuen» på sivilisasjonsprosessen. I motsetning til Holocaust, er dette en utvikling som trenger en særlig forklaring. Denne forbindelsen understøttes med sangtekster fra populærkulturelle ikoner som John Lennon. For dem som vanligvis er opptatt av å kritisere samfunnsvitenskapen for dårlig bruk av empiri burde dette være et tankekors. Men dette har gått Pinkerfansen hus forbi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og når han først har investert i fortellingen om kriminalitetsbølgen, da ble det naturlig å følge opp med å lovprise den såkalte nulltoleransepolitikken som New York Politiet har blitt så kjent for. Dermed kommer han til å påstå at sivilisasjonen som prosess, ble satt på plass igjen, med statens brutale fremferd overfor fattige og svarte mennesker i store byer.

For det første er det høyst uklart om denne politikken faktisk har virket slik New York Politiet selv påstår. For det andre viser det seg nå stadig mer tydelig, at kriminalitetsutviklingen slik den fremgår i de store amerikanske byene, er like lite pålitelige som kriminalstatistikk fra det gamle Sovjetunionen. Har du sett TV-serien «The Wire»? Virkeligheten er verre.

Men om man skal si en og bare en ting om USAs kriminalpolitikk, må det være at de fengsler sin egen befolkning i en så stor grad, som ingen vestlige eller demokratiske land noensinne tidligere har gjort. Spørsmålet er om man i USA har gått så langt i denne retning, at man nærmer seg grensen for hva som kan kalles en rettsstat. Hvor «sivilisert» er det egentlig å ha halvparten av sin mannlige, voksne, svarte befolkning under strafferettslig kontroll?

Når Pinker fremfører sine påstander om sivilisasjonsprosessen, og fremhever 70- og 80-tallet som det store bruddet, så må det forstås som en del av hans store prosjekt om å ta rotta på venstresiden, politisk korrekthet og sosiologien. Resultatet er en teoretisk smørje blandet med empirisk opportunisme, der han ender med å gjøre seg til talsmann for et totalitært styresett.

Men han har kanskje rett i at jordkloden over tid har vist seg å bli et mer fredelig sted.