Pinlig dårlig

TROMSØ (Dagbladet): Hålogaland Teaters store høstsatsning, trygdefarsen «Ååh, den førrbainna virkeligheta», er så platt og håpløs at den nesten unndrar seg faglig kritikk.

Det er sterke ord, spesielt når det dreier seg om et nytt, norsk teaterstykke, attpåtil et resultat av Hålogaland Teaters dramatikerkonkurranse i 1997. Men når en fersk dramatiker, med teatrets hjelp og viten, foretar et sånt magaplask i farsekunsten, en av de mest krevende sjangrer i teatret overhodet, må det sies ifra.

Plottet er enkelt: Familien Lugubriassen opprettholder sin levestandard ved å heve bestemors trygd. Det kinkige er bare at bestemor er død. Derfor må hun oppbevares i fryseren og plasseres foran vinduet hver ettermiddag, slik at trygdesjefen kan se henne når han går forbi, og fortsetter utbetalingene til familien.

Utgangspunktet er greit, problemet er bare at stykket ikke har noe mer å by på. En farse med artige intriger, overraskende situasjoner, kvikke replikker, humørfylt spill og underliggende samfunnsbrodd ser man langt etter. I stedet kokes gamle revyvitser, drøvtygde folkeskrøner, litt Dario Fo-opplegg og noen slappe forviklingsscener sammen til en to timer lang scenisk seigpining. To replikker, kanskje tre, er riktignok morsomme. Men det skulle da også bare mangle at ikke noen av flere hundre replikker treffer.

Skuespillerne har fått noen snåle og skjeve parykker på hodet, spiller som de har fått beskjed om av regissør Johan Simberg, og ser for øvrig ut som om de kjeder vettet av seg. I salen tenker man på hva habile komi-skuespillere som Kristian Fr. Figenschow jr., Guri Johnson, Maryon Eilertsen og Gudmund Gullord kunne fått ut av en skikkelig tekst.

Endret seg

Når Hålogaland Teater i 1999 satser på noe sånt som dette for å more sitt publikum, har teatret et problem. Kravet til profesjonell humor har faktisk forandret seg fra 1970-tallet. Også i Nord-Norge har folk sett «Seinfeld», «Lille Lørdag» og gode sitcoms på TV de siste åra. Da nytter det ikke å komme drassende med noe syltynt og flaut Dario Fo-oppkok.