Pinlig morsomt

Befriende morsom komiserie om norske skuespillere og deres verden.

Terning4 Premiere på TV2 mandag kl. 20.30. TV: Å bli skuespiller er en egogreie, innser Helen (Henriette Steenstrup) etter å ha søkt Teaterskolen i ti år uten å komme inn. Hennes mor, som er mannen i huset, er svært oppgitt over sitt avkom. Helen var den største babyen på sykehuset det året og «jeg ofret underlivet mitt for deg», så hvorfor kan hun ikke bare gi opp svermeriene sine og konsentrere seg om kassajobben i foreldrenes kolonialbutikk?

God timing

Humoren i «En god nummer to» er av det pinlige slaget. Helen er pinlig talentløs, pinlig i badedrakt på reklameopptak, pinlig naiv, pinlig begeistret og pinlig fortapt karrieremessig. Pinlighetene er timet med – nettopp – pinlig nøyaktighet, og derfor lattervekkende. Her er det mye komisk talent i ensemblet – Fridtjov Såheim som pretensiøs teaterinstruktør, Ane Dahl Torp som følsom diva – og ikke minst i replikkene, som når Såheim legger ut om teaterets oppgave eller moren drar handlingen ned på jorda: «Helen, er du fortsatt opptatt med å realisere deg selv, eller kan du vise kunden hvor vi har bomullsdottene våre?» Manus er skrevet av Kjetil Indregard, som også har regi på alle ni episodene.

Holder stilen

Helen innser at hun ikke har gjort noe nyttig siden hun ble født og at det er på tide å studere noe fornuftig og fjernadoptere en sånn «liten knert fra Colombia». Men det er før hun treffer instruktør Frank, som vil at publikum skal føle seg kjipe og ikke «klappe og le og alt det pisset der».

Det er ikke langt mellom de komiske øyeblikkene i de første episodene, både når det gjelder Helens håpløshet og de andre karakterenes selvhøytidelighet. En gjennomført norsk komiserie med en rekke humrende gullkorn – ikke hverdagskost.