LEDER

Hovedleder: klima

Pinlig norsk klimapolitikk

Norge er best på klimapolitikk i teorien, eller oversatt til fotballspråket: best uten ball.

MAKTSKIFTET: Erna Solberg (H), Siv Jensen (FRP), Knut Arild Hareide (KRF) og Trine Skei Grande (V) under partidebatten på Stortinget etter at resultatet av Stortingsvalget 2013 ble klart. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
MAKTSKIFTET: Erna Solberg (H), Siv Jensen (FRP), Knut Arild Hareide (KRF) og Trine Skei Grande (V) under partidebatten på Stortinget etter at resultatet av Stortingsvalget 2013 ble klart. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Norge liker å tenke på seg selv som et foregangsland når det gjelder klimapolitikk. Vi har vært aktive bidragsytere for å få på plass internasjonale avtaler helt fra Gro Harlem Brundtland ledet FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling, som lanserte begrepet «bærekraftig utvikling» og la fram sin rapport i 1987.

Nå som forhandlingene om neste års statsbudsjett står i stampe, og stridens kjerne er klimaspørsmålet, er det en god anledning for litt selvransakelse. Hvor mye bidrar vi egentlig selv for å redusere faren for ødeleggende klimaendringer?

En notis i Klassekampen denne uka fra det nylig avsluttede klimatoppmøtet i Marrakech er en god pekepinn på hvor vi står. Den norske delegasjonen skulle redegjøre for hvordan vi skulle nå 2020-målene, og til powerpoint-presentasjonen hadde de plukket ut Munchs «Skrik» som illustrasjon. Vi fikk kritikk av Kina som mente at vi ikke var i stand til å nå 2020-målene, en helt korrekt observasjon. I samme redegjørelse hadde Norge listet opp 20 tiltak som er iverksatt siden forrige rapportering i 2014, men for bare fire av disse var det kvantifisert hvilke kutt de ville innebære. Flere land lurte på hvorfor vi ikke kunne tallfeste hvor store utslippskutt vi ville klare innen 2030.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer