Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Pioner og pengesløser

Et verk som både lek og lærd kan ha nytte og glede av.

BOK: I dette tredje bindet følger Larsen Hamsun fra den dagen han begir seg ut på sin berømte foredragsturné i januar 1891, til han setter seg på toget med kurs for Paris i april 1893. I alt omfatter de tre bindene godt over 1500 sider, og det er snakk om et verk av en sjelden grundighet og stoffrikdom.

Man må mene hva man vil om Larsens metode og om relevansen av de mange informasjoner han bringer til torgs, men at verket er en bragd og et viktig opprydningsarbeid, kan det ikke herske tvil om. Verket korrigerer tidligere feiltakelser og bringer et vell av nytt materiale som gjør det til et uomgjengelig standardverk for den som interesserer seg for den unge Hamsun.

LARSEN ER PÅLITELIGHETEN SELV. Å ta ham på konkrete feil er ikke hvem som helst gitt, om det overhodet lar seg gjøre. Hans styrke ligger rett nok mer i det dokumentariske og historiske enn i det litteraturvitenskapelige.

Men det skal ikke legges ham til last. Hamsuns liv og verk gir rom for mange tilnærmingsmåter, og det vil være dypt urimelig å avfeie Larsens som snever og museal.

I forordet forsvarer han seg mot dem som måtte mene at han går for grundig til verks slik at han «tvinges» til å stanse sin framstilling i 1893. Verkets eksistensberettigelse er nettopp de dyptborende detaljundersøkelsene, slår han fast, og med kledelig (selv)ironisk underfundighet hevder han videre at «en genialt-intuitiv forfatter kan sikkert skrive en meningsfull framstilling av menneskehetens hele historie på én og en halv side, men jeg tilhører ikke den forfatterkategorien».

Larsens egen «markkrypersk-empiriske metode» gir ham til gjengjeld muligheten for å komme tettere på sitt objekt, selv om det avskjærer ham fra å følge «objektet» til livets ende, eller som han selv formulerer det: «Skulle jeg fortsette å 'biografere' Hamsun frem til hans død med samme grundighet og nøyaktighet som den jeg hittil har lagt for dagen, måtte jeg leve til jeg ble minst 300 år!» Det siste anser han selv som mindre sannsynlig.

LARSEN ER BLITT KRITISERT for at han har lagt for mye vekt på liv og for lite på tekst. En slik kritikk lar seg ikke rette mot dette bindet. Her står Hamsuns tekstproduksjon i sentrum, og ikke minst mottakelsen av denne, og reaksjonene på den måten Hamsun framtrer i offentligheten på, noe som likner en serie lærestykker i hvordan person og verk ikke skilles ad.

Larsen bruker størsteparten av de første 150 sidene på å følge Hamsun på hans foredragsturné. Det er til dels fornøyelig lesning, ikke minst takket være de mange sitatene han bringer fra avisomtalene. Litt for mange, vil kanskje noen mene, for etter hvert blir gjentakelsene påtakelige. På den annen side er dokumentasjonsverdien stor, og den viser at foredragene ikke bare vakte stor oppmerksomhet og tiltrakk seg store tilhørerskarer, men at de også gjennomgående fikk positiv omtale - både i venstre- og høyrepressen.

At Hamsun ikke bare opptrådte i Bergen, Kristiansand og Kristiania, er ingen nyhet - biograf Robert Ferguson nevner både disse og flere andre byer - men Larsen påviser ikke bare at omfanget av Hamsuns foredragsvirksomhet var større enn antatt - i alt holdt Hamsun ca. 40 foredrag i denne perioden - han går også dypere inn i materien enn noen før ham har gjort. Så får det være ham tilgitt at gjennomgangen av innholdet i foredragene ikke er så dyptgående som dokumentasjonen av mottakelsen er omfattende.

ETTER ET MELLOMSPILL om oppholdet i Kristiansund og de famøse beskyldningene om Dostojevskij-plagiat - som Larsen omhandler med forbilledlig balanse - er det duket for gjennomgangen av «Mysterier». Den hører til de svakere partier i boka. Framstillingen av tidligere forskning virker noe skjematisk, og Larsen farer med harelabb over flere viktige bidrag, noe som medfører at romanens kompleksitet ikke kommer helt til sin rett.

I sin egen analyse kommer heller ikke Larsen helt under huden på verket. Konklusjonen om at den eventuelle idéforkynnelsen i verket måtte gjelde «modernismens potensielt (livs)farlige konsekvenser», virker også litt krøkkete. Til gjengjeld er gjennomgangen av samtidas mottakelse forbilledlig.

DET ER NEPPE TILFELDIG at Larsen viser at han har bedre tak på «Redaktør Lynge». Her står nemlig modellproblematikken sentralt (som kjent var romanen tenkt som et nidskrift mot redaktør Thommesen i Verdens Gang), og i behandlingen av verket som nøkkelroman utfolder historikeren Larsen seg. Gjennomgangen av den politiske bakgrunnen er eksemplarisk og får oss til å fatte ny interesse for verket.

At Hamsun på dette tidspunktet fortsatt oppfattet seg som tilhenger av det radikale venstre, gir Larsen sikkert belegg for. At Hamsuns talerør, Leo Højbros utsagn om de virkelige radikalere, de «ruteløse kometer», som ikke føler seg knyttet til noe parti, peker i en annen retning, legger han likevel ikke skjul på, selv om jeg nok vil mene at han legger for lite vekt på at dette også gjør «Redaktør Lynge» til et oppbruddsverk i politisk forstand.

Til gjengjeld finner jeg uhyre interessant hans utsagn om at det allerede tidlig fantes en sterk understrøm av begeistring for autoritære og antiparlamentariske virkemidler i venstrebevegelsen som kan tjene som en forklaring på den aldrende dikters politiske engasjement, og i alle fall gi grunn til å tale om en slags kontinuitet i Hamsuns politiske tenkning - en kontinuitet som Larsen ellers har tatt til motmæle mot.

TO ANDRE «TESER» SOM IKKE GJELDER Hamsuns ideer, men hans personlighet, framfører Larsen nye argumenter for her. Det gjelder synet på Hamsun som en «injustice collector», det vil si en person som leter etter tegn på at han blir urettferdig behandlet, og det gjelder hans omgang med penger.

Larsen gir mange eksempler på at Hamsun overdrev angrepene som ble rettet mot ham. Dessuten holdt han seg jo ikke akkurat tilbake selv. Hans egen nedrakking av Ibsen går angrepene på ham selv en høy gang.

Larsens regnestykke over hva Hamsun sannsynligvis har hatt til rådighet i den perioden som omhandles, virker tilforlatelig, men samtidig utrolig. Omregnet til dagens kroneverdi skulle det tilsvare et månedlig beløp på 30000 kroner.

Man må derfor gi Larsen rett når han med en underfundig underdrivelse kaller Hamsuns «evne til helhetlig økonomistyring (...) sviktende». Men heller ikke den «markkryperske» Larsen kan gi noen tilfredsstillende forklaring på det store pengeforbruket. At pengene satt løst i lomma når Hamsun var på rangel, er en kjent sak, men whiskyen var tross alt atskillig billigere den gang enn den er i dag...

ALT I ALT ER DET all mulig grunn til å gratulere Larsen med ferdiggjøringen av dette omfangsrike og imponerende verket. Én ting er at det hamsunske forskningsmiljøet er ham stor takk skyldig, noe annet er at han har brakt et verk i havn som både lek og lærd kan ha nytte og glede av.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling