Pionerverk på 4,88 kilo

Vil 15. april bli stående som frigjøringsdagen for norske sakprosaister i hus og hytte? I går ble tobindsverket «Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995» lansert, to bøker som til sammen veier tungt, 4,88 kilo for å være helt nøyaktig. Det er hva man kaller et løft.

  • Begge redaktørene, Egil Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen, ga uttrykk for at verket både er en avslutning og en begynnelse; en avslutning av prosjektet Norsk Sakprosa, men kanskje en begynnelse til en ny måte å betrakte begrepet litteratur på. Berg Eriksen:
  • Trengs en slik bevissthet? Vet ikke alle at romaner og dikt er noe annet en kokebøker og memoarer? Hvorfor skulle det ene være mer eller mindre verdifullt enn det andre? En av verkets perioderedaktører, Marianne Egeland, syntes å ha merket en nesten «angstbitersk» motstand hos journalistene da ideen om dette verket ble lansert.
  • Går det klare grenser mellom de litterære hovedsjangrer, det dikteriske og det dokumentariske? Er ikke den beste sakprosaen full av litterære virkemidler som grenser opp til det poetiske? Og omvendt: Er ikke en rekke romaner utstyrt med sprelske essayistiske innslag? Og hva med journalistikken? Preges ikke den av fortellergrep hentet fra skjønnlitteraturens univers?
  • Kanskje er sakprosahistoriens sterkeste funksjon at den stiller slike spørsmål under debatt. Verket er ikke lagd i protest mot skjønnlitteraturen og dens ruvende plass i åndshistorien. Snarere er det blitt til som et alternativ til «en litteraturhistorisk forståelse der sakprosaen er utdefinert», som Øystein Rottem, også han perioderedaktør, uttrykte det.
  • En bragd er det av samtlige redaktører at de har klart å overtale 110 forfattere til å skrive verkets til sammen 150 artikler. En bidragsyter forteller at han har innkassert cirka 500 kroner for to artikler. Dette, får vi vite på autoritativt hold, er en viss andel av royalty-inntektene på verket. Skulle lønna vært høyere, ville prosjektet vært umulig. Men, som det heter i kapittel 6, vers 23 hos Lukas, en av sakprosaens veteraner: «Eders lønn er stor i himmelen.»

- Vi håper at denne framvisningen av mangfold skal hjelpe på sjangerbevisstheten og lære oss å bli bedre lesere.

- Hvorfor er litteraturforståelsen så snever som den i praksis er - hver høst i norske medier? spurte Egeland, med klar adresse til den prioriterte interessen skjønnlitteraturen er gjenstand for i forhold til de fleste sakprosaverker.