Pippi, Emil, Ronja og de andre vil leve videre

Et voldsomt snøvær en marsdag i 1944 er årsaken til at vi vet hvem Astrid Lindgren er. Slik sa hun det i alle fall selv.

For Lindgren skled på det glatte vinterføret, skadet foten og ble sittende i en stol hjemme - uten annet å ta seg til enn å skrive ned historien om Pippi Langstrømpe. Det skulle bli en gave til datteren Karin på hennes 10-årsdag, men Lindgren sendte også en kopi av manuset til Bonniers forlag.

Der ble det refusert, men boka kom ut året etter på forlaget Rabén & Sjögren og la grunnlaget for en forfatterkarriere uten like:

Astrid Lindgrens samlede produksjon av barnebøker, noveller, skuespill, sangbøker og dikt har solgt i nærmere 130 millioner eksemplarer, på 76 språk. 58T010A6.jpg -->

Stor produksjon

Hun debuterte med «Britt-Mari letter sitt hjerte» i 1944, men det var med Pippi hun ble lagt merke til. Oppildnet av suksessen satte Lindgren seg ned og skrev. Og skrev.

Først ei ny bok om Pippi, så «Mesterdetektiven Blomkvist» i 1946, deretter enda en Pippi-bok, så to om barna i Bakkebygrenda, «Per Pusling» kom i 1949, og både «Koste-Kari» og «Kati i Amerika» året etter.

Hun skrev et nytt kapittel i sitt egen forfatterskap i 1954, med «Mio min Mio», og før 50-åra var omme hadde hun gitt liv til både «Karlsson på taket», «Rasmus, Pontus og Trille», «Barna i Bråkmakergata» og «Marikken».

Barndomsminner

Lindgren ble født Astrid Anna Emilia Ericsson, ved Vimmerby i Småland i 1907, og vokste opp i trygge og kjærlige omgivelser. Hun krydret mange av sine bøker med egne barndomsminner, ikke minst «Emil i Lønneberget». Emil var da også den av sine egne skikkelser som hun satte høyest.

Livet var selvsagt ikke bare enkelt for Lindgren heller, særlig ikke da hun i 1926 dro til København, ung og ugift, for å føde sønnen Lars. Han ble satt bort til fosterforeldre, mens Astrid flyttet tilbake til Stockholm for å utdanne seg til sekretær. Hun hentet hjem Lars da han var fem år gammel og hun hadde giftet seg med sin kontorsjef Sture Lindgren.

TV og film

I 60-åra kom fjernsynet, og Lindgrens verden ble levende for et enda større publikum. Det er laget TV-serier og filmer av de fleste av Lindgrens bøker, i Norge har både Pippi, Emil og «Vi på Saltkråkan» vært på barnas seertopp i snart 40 år.

Selv om noen mente Pippi var vel respektløs overfor voksne, ble «Brødrene Løvehjerte» fra 1973 Lindgrens mest kontroversielle utgivelse. Man skrev ikke om døden for små barn, mente kritikerne.

- Jeg skriver om livet. Og døden hører livet til, svarte Lindgren.

Hennes siste bok, «Ronja Røverdatter», kom i 1981.

FARGERIKT I SVART-HVITT: «Vi på Saltkråkan» var en fargerik fortelling i TV-ens svart-hvitt-alder.
DEN SISTE BOKA: Astrid Lindgrens siste verk, «Ronja Røverdatter», kom i 1981. Det ble også en filmsuksess.
PIPPI SOM FILM: Den første filmen om Pippi Langstrømpe ble produsert allerede i 1949. Den mest kjente er likevel denne versjonen, med Inger Nilsson som Pippi i 1968.