«Pirates of the Caribbean At World’s End»

Middelmådig tidtrøyte.

Finnes det noe morsommere enn pirater som drar på skattejakt, redder jomfruer i nød og slåss mot spøkelser, havuhyrer og korrupte offiserer? Og finnes det noe tristere enn å se så store summer, så mye bra talent og så mange morsomme ideer som aldri blir noe mer enn middelmådig tidtrøyte?

«Pirates»-filmene appellerte virkelig til barnet i meg, men både barnet og den voksne meg ble skuffet gang på gang. «Pirates of the Caribbean At Worlds End», den siste (?) om sjørøverkaptein Jack Sparrow, er den svakeste av de tre. Den er enda større, enda lengre og enda mer påkostet enn forgjengerne.

Et ekstremt dyrt eksempel på at all verdens digitaleffekter ikke hjelper, hvis ikke manus og regi holder mål. Dobbeltdisken inneholder en solid pakke bonusmateriale, og det må innrømmes at jeg syntes det er morsommere å se hvordan de laget filmen, enn selve filmen.

Men noen sekvenser er riktig flotte, så filmen gjør seg faktisk bedre hjemme enn på kino, da du kan bruke FFW-knappen etter eget ønske.