ENDRER ÅNDSVERKLOVEN: Kulturminister Hadia Tajik vil åpne for at rettighetshavere kan registere IP-adresser uten konsesjon fra Datatilsynet, og for sperring av nettsider som driver grov piratvirksomhet. Foto: Scanpix
ENDRER ÅNDSVERKLOVEN: Kulturminister Hadia Tajik vil åpne for at rettighetshavere kan registere IP-adresser uten konsesjon fra Datatilsynet, og for sperring av nettsider som driver grov piratvirksomhet. Foto: ScanpixVis mer

Piratjakt med vond bismak

Regjeringen foreslår IP-registrering uten konsesjon, og sperring av nettsteder.

Regjeringen strammer til i kampen mot ulovlig fildeling. I forslaget til endringer i Åndsverksloven som kulturminister Hadia Tajik la fram på en pressekonferanse i dag, ligger det tre vesentlige endringer i forhold til dagens praksis:

Rettighetshavere skal nå gis mulighet til å registrere IP-adresser som er benyttet til opphavsrettskrenkelser, uten konsesjon fra Datatilsynet.

Regjeringen foreslår videre egne regler om at rettighetshavere kan gå til domstolene for å få utlevert informasjon om hvilket internettabonnement som kan knyttes til opphavsrettskrenkelsene.

Og, mest kontroversielt: Domstolene kan pålegge internettilbydere å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsteder som krenker opphavsrett i "grove tilfeller".

Noe direkte norsk svar på kontroversielle lovforslag fra andre land, som HADOPI og SOPA, er regjeringens lovforslag likevel ikke. Norske fildelere skal for eksempel ikke fratats nettilgangen etter advarsel etter et fransk three strikes-prinsipp. Utsending av varselbrev har regjeringen heller ikke foreslått. Slik sett kunne forlaget vært atskillig mindre balansert.

Mange i kulturlivet og rettighetshavernes organisasjoner vil applaudere forslagene. Andre hadde utvilsomt ønsket seg enda sterkere lut.

Men noen av oss ønsker opphavsretten forsvart med mindre repressive virkemidler. Man trenger ikke være naiv piratromatiker eller ekstrem nettlibertaner for å se at forslagene har problematiske sider.

Enhver nettsensur i politisk regi utfordrer ytrings- og forsamlingsfriheten, og når det samtidig åpnes for skjønn i behandlingen av hvilke nettsteder som skal sperres, kan resultatet bli en villkårlig rettspraksis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KULTURMINISTEREN påpekte selv at sperring av nettsider er lette å omgå, og anerkjente at sperringen skaper debatt om balansen mellom ytringsfrihet og piratbekjempelse.

Sperring av nettsider er som kjent noe vi ellers forbinder med totalitære regimer, og et politisk virkemiddel som kan true nettets grunnleggende demokratiske åpenhet.

At registrering av IP-adresser skal kunne gjøres uten konsesjon fra Datatilsynet, slik kravet er i dag, gjør at piratbekjempelsen privatiseres. At rettighetshaverne skal kunne kreve personinformasjonen bak aktuelle IP-adresser utlevert, utfordrer personvernet.

PÅ SPØRSMÅL om forslaget om sperring bare gjelder spesialiserte fildelingsnettsteder, eller om det også kan ramme for eksempel populære tjenester som YouTube, der det i stor stil deles opphavsrettsbeskyttet innhold uten rettighetshavernes tillatelse, forsikret statsråden at det vil det ikke.

Puh, vi skal altså fortsatt få surfe på YouTube. 

I klartekst: regjerningen vil pålegge norske nettoperatører å sperre brukernes adgang til The Pirate Bay og liknende nettsteder, men ikke til nettsteder som oppleves som mer stuerene, med en mindre uttalt «piratprofil».

AVGRENSINGENE kan bli vanskelige. Det skal utvises skjønn. YouTube er greit, The Pirate Bay ikke. Hvem bestemmer hvor grensen går?
 
Statsråden skriver i en kronikk i dag at det ikke kan pålegges hindringer i adgangen til lovlig tilgjengeliggjort materiale på en måte som kommer i konflikt med grunnlovens § 100.

Men la oss ta et helt konkret og aktuelt eksempel: Filmregissør Simon Klose har laget dokumentarfilm om The Pirate Bay, med norsk produksjonsselskap og støtte fra blant annet stiftelsen Fritt Ord.

Denne filmen vil regissøren selv dele via The Pirate Bay, med sine økonomiske samarbeidpartneres velsignelse. Med regjeringens forslag, vil regissørens foretrukne distribusjonssentral for dette lovlig tilgjengeliggjorte materialet sperres for norske brukere.

Det er selvsagt riktig at nettsteder som The Pirate Bay langt på vei fungerer som formidlingssentral for piratkopiert materiale. Men dilemmaet er reelt, for BitTorrent-teknologien også er den mest egnede for distribusjon av store datamengder innenfor opphavsrettens grenser.

LIKE ÅPENBART bør det være at regjeringens forslag åpner for en rettslig tenkning som kan eksporteres til andre samfunnsfelt.

Hvor lenge går det til vi får et lovforslag som vil sperre norske nettbrukeres adgang til nettsteder som forbindes med terrorvirksomhet - og hvem er det da som bestemmer hva som er innenfor og utenfor?

DET MÅ VÆRE ET KRAV at tiltak som tar sikte på å hegne om opphavsretten ikke går ut over personvern, ytringsfrihet og alminnelig rettssikkerhet. Det bør også være et rimelig krav at de virker. Det siste er det desverre lite som tyder på.

Hadia Tajik vet at lovlige alternativer ser ut til å ha redusert den ulovlige fildelingen, spesielt på musikksiden. Hun ser også at sperring av nettsider vil ha begrenset effekt i praksis. Men ministeren kjenner presset fra kulturlivet og rettighetshaverne. Det gjør også mange av hennes kolleger i Stortinget.