PROTEST: Nettleksikonet Wikipedias engselskspråklige utgave holder stengt i 24 timer i protest mot SOPA og anre omstridte forlag til ny antipiratlovgivning i USA. Bare artiklene om lovforslagene er tilgjengelige. Foto: SCANPIX
PROTEST: Nettleksikonet Wikipedias engselskspråklige utgave holder stengt i 24 timer i protest mot SOPA og anre omstridte forlag til ny antipiratlovgivning i USA. Bare artiklene om lovforslagene er tilgjengelige. Foto: SCANPIXVis mer

Piratlovene fra helvete

De amerikanske lovforslagenene SOPA og PIPA truer nettets infrastruktur, ytringsfriheten og rettsikkerheten. I dag stenger Wikipedia i protest.

Oppsøker du det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia når du skal sette deg inn i noe du vet lite om? Ikke si det til noen, men det gjør vi journalister også.

I dag må vi imidlertid klare oss uten den engelskspråklige utgaven. Wikipedia holder stengt i 24 timer, i protest mot det omstridte amerikanske antipiratlovforslaget SOPA (Stop Online Piracy Act) og tvillingforslaget PIPA. (Klikker du på lenkene kommer du til Wikipedias artikler om lovforslaget, mens resten av oppslagsverkets innhold er sperret.)

Det er oppsiktsvekende at et oppslagsverk som etterstreber nøytralitet går til et slikt skritt, men så er dette også en spesiell sak.

Også søkemotoren Google protesterer, med en kampanjetekst på den engelskspråklige søkesiden.

DERSOM SOPA vedtas, går det nemlig på grunnideene til det åpne, frie nettet løs. Det er for eksempel ingen selvfølge at amerikanske nettbrukere i framtida kan oppsøke verken YouTube, Facebook eller for den saks skyld sin norske favorittblogg. Lobbyistene til den amerikanske film- og musikkindustrien og deres allierte i Kongressen kan være i ferd med å få gjennomslag for lovgivning som medfører ganske drastiske inngrep i det frie nettets virkemåte.

Uten retslig prøving kan nettleverandører pålegges å sperre tilgangen til nettsteder som beskyldes for å medvirke til brudd på opphavsretten.

Noen av verdens mest brukte netsteder, av til dels betydelig samfunnsinteresse, kan stenges uten varsel dersom noen i underholdningsindustrien overbeviser påtalemyndigheten om at noe av innholdet er i strid med opphavsretten. Spesielt nettsteder som er basert på at brukerne laster opp innhold kan rammes hardt.

Motargumentene må eventuelt framføres senere, i en rettssal.

OG DET ER MER. Søkemotorer som Google kan pålegges å fjerne de utestengte nettsidene fra sine søkeresultater. Betalingstjenester som VISA, MasterCard og PayPal kan også pålegges å stoppe pengeoverføringer til nettstedene.

Her er det interessante paralleller til Wikileaks-saken, der kredittselskaper var svært raskt ute med å etterkomme krav om stans i pengeoverføringene til varslernettstedet.

Flere amerikanske juseksperter hevder at SOPA er nettsensur satt i system, og svært lett kan misbrukes. Frykten er at også andre typer uønskede ytringer etter hvert kan rammes under dekke av åndsverkslovgivningen. Da har man fort «kinesiske tilstander».

Eller norske, for den saks skyld.

Anikken Huitfeldts forslag til ny åndsverklov er jo «SOPA light», som advokat Jon Wessel-Aas uttrykte det på Twitter i går. Gisle Hannemyr har også påpekt sammenhengen. Det norske forslaget om sperring av nettsteder som medvirker til piratkopiering er riktignok knyttet opp mot krav til forsett og alvorlighetsgrad, og krever rettslig kjennelse, men innebærer likevel en vesentlig dreining i valg av virkemidler.

SOPA er primært rettet inn mot utenlandske nettsteder, men amerikanske aktører som Google, Amazon og Facebook frykter at loven kan ramme også dem. Det ligger i sakens og nettets natur at SOPA er et grenseoverskridende lovforslag, med uoversiktlige konsekvenser for det globale nettsamfunnet.

Her går det på infrastruktur, rettssikkerhet og ytringsfrihet løs.

I VERSTE FALL kan tilgangen til hele toppdomener, som for eksempel .no, sperres for amerikanske nettbrukere.

Nettaktører som rammes vil bare kunne forsvare seg etter at en stengning allerede er gjennomført, og da gjennom kostbare rettsaker. Det sier seg selv at en norsk blogger ikke kan sende en advokat til en domstol i Delaware for å forsvare sine interesser.

Særlig ikke hvis betalingstjenester og annonsenettverk er pålagt, med fem dagers frist og uten rettslig prøving, å sperre alle pengeoverføringer til bloggeren.

NYLIG kom Obama-administrasjonen på banen. Obama mener det er viktig å bekjempe brudd på opphavsretten, men ikke på denne måten:

- Vi vil ikke støtte lovgivning som reduserer ytringsfriheten, som kan sette datasikkerhet på spill, eller som undergraver det dynamiske og innovative globale internett, heter det i uttalelsen fra Det hvite hus.

I KONGRESSEN er det republikanerne Lamar Smith, Bob Goodlatte og Marsha Blackburn som er SOPAs fanebærere. Alle tre mottar angivelig betydelig pengestøtte fra den amerikanske underholdningsindustrien.

Om de likevel ikke skulle få støtte for SOPA, har «tvillingforslaget» PIPA samme siktemål:  Å gjøre det langt enklere for private aktører og myndigheter å stenge nettsteder som beskyldes for brudd på opphavsretten.

FOR AMERIKANSKE LOVGIVERE, som for norske, er det ikke et spørsmål om hvorvidt opphavsretten er en legitim interesse å beskytte. Det er den.

Det er et spørsmål om hvor langt rettstaten skal gå i å svekke andre vesentlige samfunnsinteresser i forsvaret av opphavsretten.

Bare så det er nevnt: Jeg var usikker på om det var riktig å lenke til Wikipedias artikler om lovforslagene, all den tid oppslagsverket går ut mot dem på svært tydelig vis. Men artiklene er, som så ofte ellers, bedre og grundigere enn konkurrerende alternativer jeg har funnet. Vil du i stedet lese lovforslagene, finner du dem her og her.

STENGT: Wikiedpia-forsiden i dag klokka 10.
STENGT: Wikiedpia-forsiden i dag klokka 10. Vis mer