FANGET I NETTET: Zlatan Ibrahimovic scorer med hele seg for Paris Saint Germain mot Rennes. Mens TV-bransjen ser for seg at det er store øyeblikk som dette man skal kunne ta seg betalt for i tv-framtida, er en ny generasjon strømmetjenester med piratdistribuert sport, film og tv i rask vekst. Foto: AFP/SCANPIX
FANGET I NETTET: Zlatan Ibrahimovic scorer med hele seg for Paris Saint Germain mot Rennes. Mens TV-bransjen ser for seg at det er store øyeblikk som dette man skal kunne ta seg betalt for i tv-framtida, er en ny generasjon strømmetjenester med piratdistribuert sport, film og tv i rask vekst. Foto: AFP/SCANPIXVis mer

Piratstrømmer gratis film, tv og fotball

Men du bryter ikke loven om du ser på.

Jordskjelvet i film- og tv-bransjen bare øker i styrke.

Langt på vei er det historien fra musikkbransjen om igjen: Nettet skaper et gap mellom de teknologiske mulighetene og forbrukernes forventninger på den ene siden, og de kommersielle aktørenes tekniske løsninger, innholdstilbud og prisingspolitikk på den andre.

Ny mediehverdag Inn i dette gapet renner for tida en meget potent kombinasjon av peer-to-peer-teknologi og webbaserte strømmesider med lenker til alt fra live fotball og annen sport til de siste Hollywood-filmene og ferske episoder av de mest populære tv-seriene. Tjenester som Justin.tv, Vodly.tv, Sidereel.com og Watchseries.to gir tilgang på enorme mengder film og serier, mens aktører som wiziwig.tv og myp2p.cc byr på live fotball og annen sport.

Glem The Pirate Bay. Her laster du ikke ned. I stedet  ser en videostrøm i nettleseren.

Landskamper?  Noe fra Adeccoligaen? Premier League og La Liga? Ferske Hollywood-filmer, klassisk «Seinfeld», eller den siste sesongen av «Game of Thrones» eller «Breaking Bad»?  På strømmesidene er alt gratis, bak store mengder helsides popup-annonser, lurelenker og tilbud om nedlasting av programvare av ukjent og potensielt skadelig opphav.

Det foregår altså i browservinduet, men med teknologiske løsninger som Apples AirPlay og Googles Chromecast flyttes bildet enkelt fra datmaskin eller nettbrett til flatskjerm, og på tjenestene med den beste kvaliteten kan man få en nær HD-opplevelse.

Sammen med videodelingstjenester som Youtube, kommersielle strømmetilbud som Netflix, og BitTorrent-basert fildeling, er dette i ferd med å bli mediehverdagen for minst én generasjon mediekonsumenter - langt unna de kommersielle tv-kanalens høyt prisete programpakker, regionsbegrensninger og manglende ferskvare.

Seere bryter ikke loven Noen av strømmetjenestene beveger seg i en juridisk gråsone ved kun å operere som portaler som lenker videre. Andre driver ren piratvirksomhet, i åpenbar strid med opphavsretten.

Som bruker kommer du likevel ikke i konflikt med loven om du benytter slike tjenester.

Det lastes ikke ned en kopi av noe, og mens åndsverkloven beskytter opphavsmannens enerett til eksemplarframstilling, forbyr den ikke såkalt «privat framføring» av et åndsverk.

Kulturdepartementet opplyser til meg at den enkelte internettbruker som strømmer innhold til sin datamaskin, ikke vil begå opphavsrettsbrudd selv om innholdet er gjort tilgjengelig for slik bruk uten opphavsmannens samtykke.

Dette gjelder også etter endringene i åndsverksloven som trådte i kraft 1. juli i år, slik det er formulert på proposisjonens side 8 (.pdf):

Den enkelte internettbruker som strømmer et verk til sin datamaskin, vil altså ikke begå et opphavsrettsbrudd selv om verket er gjort tilgjengelig for slik bruk uten opphavsmannens samtykke. (...) Like fullt vil den som har gjort verket tilgjengelig på Internett ha overtrådt åndsverkloven.

FRA DEPARTEMENTET får jeg opplyst at man har sett det som naturlig å fokusere på den som foretar den klare krenkelsen mot opphavsretten, nemlig opplasteren. Loven legger dessuten til rette for blokkering av nettsteder som tilbyr ulovlige strømmetjenester på lik linje med nettsteder som tilbyr ulovlige nedlastingstjenester.

Men advokat Magnus Stray Vyrje, spesialist i opphavsrett og i sin tid forsvarer av den tiltalte i Napster.no-saken, er skeptisk til denne fortolkningen:

- Jeg er ikke overbevist om at en slik forståelse er korrekt. Det er riktignok slik at åndsverkloven ikke regulerer fremføring innenfor det private området. Men det er derved ikke sagt at det å strømme fra ulovlige kilder medfører «lovlig bruk». Vi står overfor en form for utnyttelse som går langt utover de hensyn som opprinnelig begrunnet fri fremføringsrett innenfor det private. I realiteten står vi overfor en form for heleri, sier Vyrje.

Dessverre for rettighetseiere og -kjøpere er dette altså et syn som verken deles av lovgiver, embedsverk eller en generasjon mediekonsumenter som bruker de nye strømmetjenestene for alt de er verdt.

Spillbransjen annonserer Piratstrømmetjenestene tjener pengene sine på reklame, og for sportstjenestenes del er spillselskapene en av de viktigste annonsørene.

Ved siden av å bidra på denne måten til å finansiere piratvirksomhet, kjøper en del spillselskaper også visningsrettigheter og opererer egne, legale strømmesider, der gratis, direktesendt sport kombineres med pengespill. En avhengighetsskapende kombinasjon for mange.

- Reelt problem
Erfaringen fra andre bransjer tilsier at denne kombinasjonen av lovlige og ulovlige gratistilbud vil tvinge de etablerte kommersielle aktørene til å endre produktstrategi eller prisingspolitikk.

Her er det noe som minner om kreativ destruksjon på gang, og aktører som TV2 og CMore er rimelig nok bekymret for utviklingen.

FILM: Illegale, webbaserte strømmetjenester florerer på nettet.
FILM: Illegale, webbaserte strømmetjenester florerer på nettet. Vis mer

- Dessverre er dette er reelt problem for alle som kjøper dyre rettigheter. Vi har ingen tall på omfanget av ulovlig streaming, men at det er betydelig og voksende er det liten tvil om, sier Steinar Brændeland, landssjef for C More. Han legger heller ikke skjul på at høyre priser, regionsbegrensninger og manglende tilgjengelighet kan være medvirkende til at noen velger de mer lyssky løsningene.

- Vi som stort rettighetshus må jobbe jobbe kontinuerlig med å gjøre vårt produkt innenfor film, serier og sport så tilgjengelig som mulig på alle plattformer, slik at et lovlig alternativ skal være lett tilgjengelig til riktig pris i markedet. Et av våre viktigste virkemidler er at vi nå tilbyr alle som har et tv-abonnement på våre tjenester muligheten til å se alt innholdet ikke bare på tv, men på alle skjermene i huset.

Frode Da Costa Lia, redaktør i fotballmagsinet Josimar, mener tv-selskapene har all grunn til bekymring:

- Det er utrolig betenkelig. Hvis man er fan av et engelsk lag, kjøper man kanskje TV2s Premier League-pakke, men skal du se El Classico, gidder du ikke betale 3500 kroner i året for et CMore-abonnement i tillegg. Da går man til disse sidene i stedet. De mest fotballinteresserte er menn fra 18-40 år. Over halvparten av målgruppa er lavtlønte og studenter, så allerede der har du priset deg vekk fra et segment. Men selskapene er i en kattepine, for rettighetene er jo svindyre.

Rettighetshaverne med nøkkelen
Lia mener det er rettighetseierne som sitter på nøkkelen når det gjelder fotball. Prisene må ned:

- Vi er i ferd med å få en generasjon som ikke har jevnlig tilgang på et lavterskeltilbud innenfor fotball, slik jeg hadde med Tippekampen. Prisingen av fotballrettigheter vil være en trussel for fotballinteressen i framtida. Den ligaen med mest interesse akkurat nå, er Bundesliga. Den et også den som har lavest billett- og tv-priser.

Heller ikke TV2s  distribusjonsdirektør Øivind Johannessen har harde tall på strømmetjenestenes omfang. Men han er bekymret:

- Når vi kjøper en rettighet, for eksempel Premier League, må vi «geoblokke» våre signaler slik at de ikke kan sees i utlandet. Til gjengjeld har ingen andre rett til å konkurrerere med oss i Norge. Men Internett er ikke et norsk fenomen. Så om noen har kjøpt en rettighet for ett land, og misbruker den ved ikke å geoblokke, eller driver ren piratvirksomhet, er det selvsagt et problem for oss.

Ikke engang organisasjonen STOP, som blant annet jobber med å stanse de ulovlige strømmetjenestene på oppdrag fra distributører og rettighetshavere i Norden, sitter på tallmateriale. Administrerende ditrektør David Würgler opplyser at man  har fått en domfellelse på området i Danmark, men legger til at man ennå er tidlig i arbeidet med de nye, webbaserte strømmetjenestene.

Jeg bør vel for ordens skyld nevne at du, ved siden av sakens moralske sider, har store muligheter for å støte på reklame med pornografisk innhold, samt tilbud om nedlasting av programvare av ukjent og potensialet skadelig opphav, på strømmesidene. Dagbladet tar selvsagt ikke tar noe ansvar for følgene dersom du velger å oppsøke og benytte tjenester omtalt i denne artikkelen, eller liknede tjenester.

SPORT: Det er alltid en fotballkamp hos de mer lyssky strømmetjenestene på web.
SPORT: Det er alltid en fotballkamp hos de mer lyssky strømmetjenestene på web. Vis mer