Anmeldelse: Maren Uthaug, «Ein lykkeleg slutt»

Pirrende om sex og død

Lik med roseduftende bodylotion og skimrende lipgloss foretrekkes i denne dødskrøniken.

MAREN UTHAUG: Dansk-norsk forfatter med samisk bakgrunn har gjort suksess i Danmark både som tegneserieskaper og romanforfatter. Foto: Thomas Howalt Andersen
MAREN UTHAUG: Dansk-norsk forfatter med samisk bakgrunn har gjort suksess i Danmark både som tegneserieskaper og romanforfatter. Foto: Thomas Howalt Andersen Vis mer
Publisert

Møt familien Christiansen – barnemordere, åndemanere og nekrofile. Alt i det godes og lønnsommes tjeneste. Her utvikler groteskeriene og perversiteten seg til en forretningsidé.

I Maren Uthaugs roman «Ein lykkelig slutt» er Christiansen-familien innehavere av Københavns mest lukrative begravelsesbyrå.

Maren Uthaug er en interessant forfatter som nok er bedre kjent i Danmark enn i Norge. Hun er født i Kautokeino, men flyttet til Danmark da hun var åtte. Der har hun skapt seg en karriere som skribent, blogger og tegneserieskaper, både på dansk og på samisk. Gjennom avisen Politiken er hun kjent for stripen «Ting jeg gjorde». I 2018 mottok hun DR Romanprisen for «Der det finst fuglar», og i fjor fikk hun Læsernes Bogpris i Danmark for «Ein lykkeleg slutt». For den er hun også nominert til den prestisjetunge EUs Litteraturpris i år.

Røde øyne

Det er Samlaget som har plukket opp dette forfatterskapet og utgitt Maren Uthaug i Ingvild Holviks oversettelse til nynorsk. Både «Der det finst fugler» og «Ein lykkeleg slutt» behandler til dels kontroversielle temaer, der sex er en viktig ingrediens.

Sex og død, kombinasjonen er pirrende på flere plan. Allerede i innledningen til den nye romanen innrømmer jeg-fortelleren at han sitrer i møte med kald hud. «Alle i slekta vår har sitt å slåst med. Loddet mitt blei å elske dei døde for høgt, på feil måte.» Han heter Nicolas Christiansen, er sjette generasjon i dette gravferdsdynastiet, der alle før ham har hatt Christian til fornavn.

Nicolas er en moderne praktiker; han utstyrer sitt foretrukne lik med roseduftende bodylotion og skimrende lipgloss før han har seg på byråets kjølerom.

Barnemord

Men historien starter på begynnelsen av 1800-tallet. Christian Christiansen – omtalt som Christian 1 – er eneste overlevende etter et skipsforlis og flyter i land på Stillehavsøya Tikopia. Der er det bare plass til 990 sjeler, og overflødige spedbarn blir usentimentalt fjernet. Øyboerne betrakter det som avbrutt samleie, og kaller det å luke ugress. Christian 1 og hans utkårede Kyklope er så uforsiktige å få to. For å hindre at en lillesøster må avlives, legger 10-årige Christian 2 ut på havet i kano for å dø. Til alt hell blir han plukket opp av et skip og ender i Amsterdam og siden i København.

I annethvert kapittel forteller Maren Uthaug om vår tids Nicolas, og i tur og orden om hans forfedre Christian 2, 3, 4, 5, og så videre. Det er en bisarr slektshistorie, der hver generasjon besitter en genetisk form for galskap som uttrykker seg ved at øyeeplene blir røde når situasjoner tilspisser seg. Trekket er kjent fra skrekkfilmer. Jeg aner også Maren Uthaugs befatning med tegneseriesjangeren i personskildringene. De er outrerte, tydelige, men flerdimensjonale. Her spares det ikke på effektene. Her er pest, kolera, skitt, gjørme, lus, syfilis, fattigdom og råtne lik, masse lik, selvsagt.

Historisk perspektiv

I overfloden av pirrende, kvalmende og morbide skildringer har romanen den interessante bonusen at den gir et kulturhistorisk perspektiv på vårt skiftende syn på døden.

Hun beskriver utviklingen fra det å betrakte døden som et dagligdags og allestedsnærværende fenomen, der man tok portrettbilder av liket som lå stinkende på penstua i ni dager, til våre dagers sterile og nærmest tabubefengte tilnæring til døden. Det er spennende romanstoff.

Overtroen holdt seg lenge. En gang strødde man linfrø på graven, slik at avdøde ble så opptatt med å telle frøene at han/hun ikke rakk å hjemsøke de overlevende før soloppgang.

Maren Uthaugs dykk ned i dette dødsriket er grundig, grotesk og vel verdt å få med seg.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer