Oslo 20150904
Valgboden . DBTV s valgsending fra Eidsvolls plass . Siv Jensen
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Oslo 20150904 Valgboden . DBTV s valgsending fra Eidsvolls plass . Siv Jensen Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Pirrende skattetakter

Formuesskatten bør bevares, men ellers spennende skatteforslag fra regjeringen.

Meninger

VG kunne i går melde om flere skattekutt i regjeringens forslag til statsbudsjettet, som skal legges fram 7. oktober.

Foruten ytterligere kutt i formuesskatten på 1,3 milliarder kroner, foreslås det kutt i selskapsskatten på to prosentpoeng fra dagens 27 prosent til 25 prosent og en tilsvarende skattereduksjon på lønnsinntekt.

Det er grunn til å kritisere regjeringen for å ri sin i hjel-piskede kjepphest, kutt i formuesskatten, når fagfolk så unisont sier at det er en dårlig bruk av skattepenger. Både Scheel-utvalget og den regjeringsbestilte Menon-rapporten har sagt det tydelig: Kutt i formuesskatten er ineffektivt for å stimulere til flere investeringer i norsk næringsliv. Konsekvensen er at de rikeste i landet slipper å skatte av formuen.

Kuttet i formuesskatten er likevel peanøtter sammenliknet med de andre forslagene. Beregninger fra NyAnalyse tyder på at kuttene i selskapsskatten vil koste omtrent 5,5 milliarder, mens kuttene i lønnsskatten vil koste 20—22 milliarder. Gitt at kostnaden blir dekket gjennom andre skatter, slik VGs avsløringer kan tyde på, er dette gode forslag.

Kuttene i selskapsskatten vil kunne generere flere investeringer i norsk næringsliv. Det vil være gunstig for norske arbeidsplasser. Det trenger vi i perioden vi nå er inne i.

Det virker lite klokt og lite trolig at regjeringen foreslår slike kutt uten inndekning. Skal vi stole på VG vil regjeringen foreslå en ny toppskatt, som øker med inntekten, for å finansiere gildet. Trolig er det ikke snakk om en «helt ny» toppskatt, slik VG melder, men en endring av dagens toppskatt, i tråd med Scheel-utvalgets forslag med lavere og flere innslagspunkt.

Her kan vi håpe at regjeringen følger Scheels anbefalinger og øker eierskatten, samt tar nødvendige grep for å skjerme lønnsarbeiderne med de laveste inntektene. Næringslivet trenger bedre vilkår, men da må de med de sterkeste skuldrene ta de største byrdene.

Vi får håpe at samarbeidspartiene KrF og Venstre står fast på en progressiv skattereform. I ei tid med økende ulikheter, er det helt nødvendig at formuer og høye inntekter skattlegges hardere.

Det bør være et rimelig krav fra partiene at endringer i formuesskatten venter til den annonserte skattemeldingen. Endringene bør ses i sammenheng med en eiendomsskatt, som likestiller eiendom med andre formuesobjekter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook