BEINHARD:  Grete Faremo (og Jens Stoltenberg) pisker de rødgrønne sammen til enighet om asylbarna. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix.
BEINHARD: Grete Faremo (og Jens Stoltenberg) pisker de rødgrønne sammen til enighet om asylbarna. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix.Vis mer

Piskes sammen

De rødgrønne velger enighet. Det er SVs eneste mulighet for gjennomslag om asylbarna, skriver Anne Marte Blindheim.

Etter gårsdagens stortingsdebatt kan det se ut som om de rødgrønne er mer samlet i asylbarnsaken enn de har vært de siste ukene. SV og Sp stemte imot Venstres dokument 8-forslag. Venstre, som i utgangspunktet ligger tett opptil SV i innvandringsspørsmål, foreslo at regjeringen utarbeider en midlertidig forskrift som sier at sakene til de 450 asylbarna som har levd i Norge i mer enn tre år stilles i bero inntil stortingsmeldingen «Barn på flukt» er behandlet. Videre ønsker de at hensynet til barnets beste skal komme foran innvandringspolitiske hensyn i denne typen saker.

Det var ventet at de rødgrønne ville stemme samlet imot. Saken var tapt i Stortinget uansett. Høyre har hele tida vært på Ap-linja, selv om de ikke har vært spesielt høylytte i debatten. Og Frp?s Morten Ørsal Johansen, som fikk et anfall av mykhet tidligere denne måneden, er tilbake på den harde linja. Det skjer sjelden at regjeringspartnere tar dissens. I denne saken mener SV og Sp at de har bedre sjanse til å påvirke politikken ved å arbeide internt sammen med Arbeiderpartiet. For to helger siden snakket Audun Lysbakken varmt om SVs asylpolitikk i sin aller første tale som partileder. Han kalte det «avgjørende» at det kommer på plass nye regler for lengeværende barn. Asylpolitikk er en av SVs viktigste saker denne våren. De er desperate etter en seier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er tegn til at alle de tre regjeringspartiene kan komme til å justere seg. Først og fremst gjelder det SV og Sp. Nå framholder de at de er fleksible, og egentlig ikke trenger så mye fra Ap. Onsdag i forrige uke mente Sp-leder Liv Signe Navarsete at sakene bør stilles i bero inntil regjeringen har fått jobbet fram en løsning. Men i går var Sp-representantene, med parlamentarisk leder Trygve Slagsvold Vedum i spissen, i tvil om dette er riktig. Han mente heller ikke at en fast regel om at alle barn som har vært i Norge i tre år bør få bli, er veien å gå. Han viser til tidligere erfaringer, amnestiet i 2004-2005, oppmykningen i 2006-2007, og mener at det førte til bølger av innvandring. Senterpartiets folk, som tidligere markerte seg som en del av det innvandringsliberale sentrum, har rykket nærmere Arbeiderpartiet. Vedum mener dagens lovverk er godt - men han vil ikke lukke døra for enkelte justeringer.

SV mener som Venstre at asylbarnsakene bør stilles i bero til stortingsmeldinga er på plass. Som tidligere justisminister Knut Storberget, synes Heikki Holmås at to—tre år er en fornuftig grense når man skal vurdere tilknytning. Men han imøtegår Sp og Ap på at grensa ikke trenger å være absolutt. SV går muligens stille i dørene, men de ønsker en endring av teksten i utlendingsloven. Partiet hevder at en situasjon der barn som er født og oppvokst i Norge får vedtak om at de må ut, beviser at praksis er for streng. Strengere enn det de tidligere hadde forutsatt. I likhet med Venstre mener SV at barns tilknytning til riket, barnets beste, barnekonvensjonen, må vektlegges sterkere. Det er også deres eneste argument, all den tid de tidligere har gått med på innstramminger både i utlendingsloven i 2008 og i Soria Moria 2 i 2009.

Men det er et sterkt argument. Engasjementet for asylbarna er stort, også på grasrota i Ap. Nordmenn har latt seg berøre av historiene, som den om snart sju år gamle Nathan fra Arna. Nathan som har gått i barnehage i Arna, som går i 1. klasse i Ytre Arna og spiller på det lokale fotballaget. Nathan som ikke kjenner noe annet land enn Norge, men som har etiopiske foreldre, og ikke vet om han får bli. Ja da, følelser. Men noe så «banalt» som følelser, eksempelvis følelsen av rett og galt, danner basis for det samfunnet har av etikk, moral, jus. På dette stadiet handler det om vektleggingen av juridiske prinsipper. Om å forsikre seg om at prinsippet «barnas beste» er vektlagt riktig i forhold til prinsippet «innvandringspolitiske hensyn». Det er verdt et par runder ekstra, både i regjering og i asylsaksbehandling.

Pål Lønseth og Grete Faremo avviser amnesti og treårsregel. Men de mest optimistiske mener å skimte en glippe i vinduet for en justering på regjeringspartnernes viktigste punkt - det å tillegge barnets tilknytning mer vekt. Det må drøftes «ekstremt grundig», sier de. I mellomtida bør politikerne stille sakene i bero. I hvert fall la PU sitte stille. Ikke for at politikerne skal slippe bråk. Men fordi asylbarna fortjener å få et skikkelig svar.