Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse film: «Onward»

Pixar gjør det igjen

Nok et morsomt, rørende og fantasifullt eventyr fra tryllefabrikken.

DRAMATIKK: Alvebrødrene Iver og Balder får erfare at å tilbakekalle sin avdøde far fra det hinsidige byr på problemer. Pixars siste film er ikke den beste i selskapets imponerende katalog, men er absolutt underholdende. For liten og stor. Foto: Filmweb
DRAMATIKK: Alvebrødrene Iver og Balder får erfare at å tilbakekalle sin avdøde far fra det hinsidige byr på problemer. Pixars siste film er ikke den beste i selskapets imponerende katalog, men er absolutt underholdende. For liten og stor. Foto: Filmweb Vis mer

Fremad

4 1 6

Animasjon

Regi:

Don Scanlon

Premieredato:

6. mars 2020

Aldersgrense:

6 år

Orginaltittel:

«Onward»

«Alver er all righte vesener»
Se alle anmeldelser

I 25 år har Pixar skjemt oss bort med fantasifulle, morsomme, rørende, spennende, ja, nærmest helstøpte filmer. Med overraskende få unntak leverer de varene gang på gang. Også nå. Men når «Fremad» plasserer seg et godt stykke lenger nede på lista enn mesterverkene «Wall-E» og «Coco», er det viktig å huske hvilken imponerende liste det er snakk om.

Pixar har aldri vært redd for å kaste seg over relativt kompleks tematikk. Død, sorg, utenforskap og tap av barnlig uskyld er eksempler. I «Fremad» handler det om lengten etter en far man aldri har møtt og å vokse gjennom mestring. Historien utspiller seg i en verden befolket av alver, enhjørninger, kentaurer og andre magiske vesener, men siden man på et punkt fant ut at magi ble for tungvint, begynte man heller å sverge til teknologiske hjelpemidler, fra elektrisitet til jetfly. De magiske vesenene i den en gang magiske verden lever nå til forveksling slik vi gjør. Men at magien ikke er død får filmens hovedpersoner, alvebrødrene Iver og Balder, ettertrykkelig erfare da de arver en gave fra deres avdøde far: En vaskeekte tryllestav som kan bringe faren tilbake fra de døde.

Ting går selvfølgelig ikke som planlagt, trylleprosessen avbrytes midtveis, slik at bare nedre halvdel av farens kropp manifesterer seg. Og fortere enn du kan si «hva med å lage en ny buddy-film?», er brødrene «on the road again», på jakt etter en eller annen dings – her en magisk juvel – som trengs for å løse problemene de har havnet i.

Ja, det lyder kjent, og det fungerer som vanlig – bra. Det balanseres elegant på grensen mellom rørende og sentimentalt, og humoren treffer på flere plan, slik den skal i familiefilmer. I utgangspunktet kan jeg styre min begeistring for dubbing, men når det først gjøres, er det godt at det er gjort så bra som her.

Etter 25 år kan det selvfølgelig innvendes at «Pixar-formelen» begynner å bli litt slitt i kantene, men som det heter i Hollywood: If it ain’t broke, don’t fix it.

.

Hele Norges coronakart