KJØLIG OG GOD: PJ Harvey konsert på Sentrum scene i Oslo. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
KJØLIG OG GOD: PJ Harvey konsert på Sentrum scene i Oslo. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

PJ Harvey er ikke akkurat en skravlebøtte

Men synge, det kan hun.

KONSERT: Ingen skal anklage britenes rockedronning PJ Harvey for å være noen sprudlende skravlebøtte på scenen. Men da hun i går kveld spilte for det første av to fullsatte Sentrum Scene, var det uten å si så mye som et ord før samtlige av hovedsettets 18 låter var unnagjort, noe som skapte en underlig og påtagelig distanse mellom band og publikum.

Men til syvende og sist - har man låtmaterialet og musikaliteten til PJ Harvey, da er mye gjort.

Dramatisk kledd i sort, fotsid kjole med skinnkorsett ankom hun scenen sammen med bandet fra sisteskiva «Let England Shake»: Den mangeårige samarbeidspartneren John Parish, Nick Caves makker Mick Harvey, og trommeslager Jean-Marc Butty.

Og det ble fort klart at nettopp vinterens albumutgivelse var fokus for denne konserten, i likhet med resten av årets turné. Tonen var satt fra åpningen med tittelsporet og den i Harvey-sammenheng muntre førstesingelen «The Words That Maketh Murder».

Lysere og melodisk Det tok riktignok litt tid å komme fram til det uttrykket som best formidles i konsertsammenheng. For der deler av «Let England Shake»-materialet kan være monotont og dystert, har kveldens høydepunkter «Written On The Forehead», «The Last Living Rose», «England» og «On Battleship Hill» det til felles at de viser en lysere, mer melodisk og lettere tilgjengelig side av Harvey.

Den sistnevnte, nydelige folkrock-låta blander americana-rytmer med sakral, britisk folk-stemning, mens førstnevnte nesten utelukkende bæres av hennes stemme og sparsommelige gitar manipulert av effektpedaler.

Ingen ønskelåter I dette formatet er det ikke den rå PJ Harvey vi møter, og det var det heller ikke i den snaue halvdelen av settet som besto av eldre låter.

Til gjengjeld var det et pent utvalg - fra den vrengte, bassdrevne klassikeren «Down By The Water» og drivende «Pocket Knife» til vakkert desperate «Angelene» og avsluttende «Silence» i ekstranummeret.

Mot slutten forsøker noen ivrige publikummere seg med å rope ut noen ønskelåter. Det er fåfengt - programmet er satt og responsen fraværende.

Men PJ Harvey er en sangerinne, musiker og låtskriver som er sterk nok i sine mange uttrykk til at halvannen time i hennes selskap like fullt overgår det meste.