Placebo

Placebo føles mindre relevant enn noensinne.

CD: Brian Molko er en fattigmanns Brett Anderson. I sin, eh, storhetstid på nittitallet var Molko en grenseløst irriterende, men samtidig også underholdende, «Gud, jeg er så androgyn og kontroversiell!»-skikkelse som i det minste ga gode intervjuer.

I år 2003 oppleves Placebos nå hakket mer voksne indierock som så irrelevant at det faktisk føles litt teit å høre på. Molkos fortsatt smått irriterende vokale stil - litt sånn klagesangaktig - over været i England og andre atskillig mer menneskelig problemer (forhold er vanskelig, dere!) er vanskelig kost å fordøye når sola skinner ute.

Tekstene til disse dekadente engelske indierockpoetene er dessuten ikke blitt bedre med åra, og nå føles det mer enn noensinne som toget har gått for Placebo. Og en rekke andre engelske band. Rett i billigbunken!