JUKSE-KIRURGI: «Allerede i 1959 ble det publisert en studie der pasienter med hjertekrampe fikk placebo-kirurgi. Alle pasientene i studien ble informert om at blodforsyningen til hjertet ble bedret ved kirurgisk behandling, men bare halvparten fikk ekte kirurgi. Effekten var imidlertid like god hos de som fikk jukse-kirurgi», skriver kronikkforfatteren.
 
 Foto: Tor Richardsen / NTB Scanpix
JUKSE-KIRURGI: «Allerede i 1959 ble det publisert en studie der pasienter med hjertekrampe fikk placebo-kirurgi. Alle pasientene i studien ble informert om at blodforsyningen til hjertet ble bedret ved kirurgisk behandling, men bare halvparten fikk ekte kirurgi. Effekten var imidlertid like god hos de som fikk jukse-kirurgi», skriver kronikkforfatteren. Foto: Tor Richardsen / NTB ScanpixVis mer

Placeboeffekt - ja takk!

Vi leger må ta i bruk det potensialet som ligger i placebo, og ikke overlate det til alternative behandlere.

Debatten om alternativ behandling ble på nytt aktualisert gjennom NRKs programserie «Folkeopplysningen». Etter min mening bidro dette underholdningsprogrammet til å skape et negativt bilde av placeboeffekt i pasientbehandling. Fra mitt kliniske ståsted mener jeg at det å tegne et ensidig negativt bilde av placebo er en avsporing.

Direkte oversatt fra gresk, betyr ordet placebo «å behage» pasienten. Mer praktisk sett er placebo en ønsket tilleggseffekt ved all medisinsk behandling, men selve mekanismen har vi enda ikke en fullgod forklaring på. Pasientens forventninger, erfaring, tro og tillit er sentrale elementer som har stor betydning. I det siste har det fremkommet pasienthistorier fra helsevesenet som beskriver sviktende tillit, svekket innflytelse og engstelse for bivirkninger. Slike opplevelser kan bidra til å minske effekten av behandlingen - såkalt nocebo. I slike tilfeller oppnår en dokumentert virksom behandling ikke maksimal effekt.

Innen forskning har placebo i kliniske forsøk blitt brukt som «skinnbehandling», det vil si uvirksom kontrollbehandling. Allerede i 1959 ble det imidlertid publisert en studie der pasienter med hjertekrampe (Angina Pectoris) fikk placebo-kirurgi. Alle pasientene i studien ble informert om at blodforsyningen til hjertet ble bedret ved kirurgisk behandling, men bare halvparten fikk ekte kirurgi. Effekten var imidlertid like god hos de som fikk jukse-kirurgi. Altså: Reduksjonen i anginasmertene hos disse, måtte skyldes noe annet enn det kirurgiske inngrepet i seg selv

Artikkelen fortsetter under annonsen

Resultater fra forskning på akupunktur mot smerter har blitt tolket i ulike retninger. Blant annet, viste en studie at tannpirkere minsket ryggsmerter så lenge pasienten trodde han fikk ekte akupunktur. Også i andre studier har det vist seg at bruken av «juksenåler» virker når pasienten informeres om at han får ekte nålestikk.

Akupunktur har på dette grunnlaget blitt kritisert, fordi det dermed kan være rammen rundt behandlingen som skaper effekten - og ikke nålen. Ja, kanskje er det slik at pasienten opplever at god tid til å snakke med behandleren; at forklaringen på plagene beskrives forståelig; at behandlingen virker logisk, er positivt og bidrar til at pasienten føler velvære under behandling, og at plagene lindres. Deler av pasientens opplevelse ved akupunktur kan altså kanskje tilskrives placebo, men hvorfor skal det betones negativt?

Det er grunn til å reflektere over det flere store internasjonale medisinske tidsskrifter har skrevet den siste tida om placebo og pasientsentrert behandling. Den klassiske forskningsmetoden (RCT=randomiserte-placebokontrollerte-dobbelblindede forsøk) har sine begrensninger. I økende grad tas det til orde for at forskning må innrettes slik at pasientens opplevelse tillegges enda større betydning.

Følg oss på Twitter

For noen tiår siden hadde den dyktige distriktslegen ord på seg for å kunne «snakke folk friske». Måten en pasient blir møtt på har avgjørende betydning for behandlingsresultatet. Den gamle legekunsten har etter hvert delvis blitt erstattet med evidensbasert praksis som vitenskapen applauderer - men der pasientens erfaring, preferanser og subjektive opplevelse kanskje er mindre vektlagt?

Hos fastlegen er pasientsamtalen ett av de aller viktigste «verktøyene». Derfor er det viktig å tenke gjennom om vi leger tar i bruk det potensialet som ligger i å utnytte placebo i lege-pasientforholdet. Når legen tilbyr en behandling med stor overbevisning, så gir det tilleggseffekt for pasienten. Hvis legen derimot overfokuserer på bivirkninger, så vil det kunne gi dårligere utbytte. Negativt fokus og en dårlig pasientrelasjon kan svekke tro og tillit, og er langt på vei å si nei til placebo som en positiv tilleggseffekt i behandlingen.

Akupunktur skal og må være kunnskapsbasert, og det må fortsatt stilles krav til dokumentasjon ved forskning på bruk ved nye tilstander. Men kanskje bør vi løfte blikket noe: kan en mer pragmatisk forskning, som i større grad inkluderer pasientperspektivet, løfte oss videre i vår søken etter god pasientbehandling?

Arne Johan Norheim, spesialist i allmennmedisin, Vitalisklinikken, Harstad
og seniorforsker, NAFKAM, Universitetet i Tromsø
Arne Johan Norheim, spesialist i allmennmedisin, Vitalisklinikken, Harstad og seniorforsker, NAFKAM, Universitetet i Tromsø Vis mer

Vi leger bør også reflektere over om vi er bevisst på å ta i bruk placebo. Dersom vi lar placebo være forbeholdt alternative behandlere, gir vi kanskje fra oss ett av legekunstens viktige redskaper?