PLAGING: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil gjøre Norge så lite tiltrekkende som mulig for asylsøkere. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
PLAGING: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil gjøre Norge så lite tiltrekkende som mulig for asylsøkere. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

«Matkuponger» i stedet for lommepenger til asylsøkere

Plaging som asylpolitikk

Norge skal kjempe for å bli verst.

Meninger

Statsråd Sylvi Listhaug vil innføre «matkuponger» i stedet for lommepenger til asylsøkere. Samtidig skal det settes et tak på 10 000 kroner i månedlig støtte for en familie som bor i mottak, uansett antall barn. En familie på to voksne og flere enn to barn kan da få et kutt på flere tusen kroner i måneden. Dette er enda et «tøffing-tiltak» for å gjøre livet vanskeligere for mennesker som har et vanskelig nok liv fra før. Ytelsene skal være minst like lave i Norge som i sammenliknbare land, og Norge må ikke framstå som tiltrekkende, lyder begrunnelsen. Norge skal kjempe for å bli verst.

Med «matkuponger» menes betalingskort til innkjøp av mat, som også kan brukes til klær og andre nødvendige varer. Men man kan ikke ta ut penger. Ved å bruke ordet «matkuponger» høres man imidlertid enda «tøffere» ut; politikken virker enda «strammere». Med dette skal man hindre asylsøkere i å sende penger til hjemlandet og i å betale gjeld til menneskesmuglere, sies det.

Hvor mange asylsøkere som sender penger hjem og betaler gjeld til menneskesmuglere, og hvor mange penger det måtte dreie seg om, har man ikke den ringeste oversikt over, bare anekdotiske rykter. De som arbeider i mottakene mener det sendes svært lite penger hjem og enda mindre til smuglere. Her har vi politiske tiltak som bare tjener til å forsterke fordommer om uønsket adferd som knapt finnes.

De små beløpene som asylsøkere får i lommepenger hver måned, 2340 kroner for enslige, krever virkelig stram budsjettering fra den enkelte for å rekke til mat, klær, medisiner og andre nødvendige utgifter. Uten penger i lomma kan man ikke handle på et loppemarked, ikke gi barna småpenger til å gå i butikken, ikke gi dem penger til en skoletur, ikke låne penger til en venn som trenger hjelp. Norske statsborgere lever ikke av «matkuponger»; det går ikke. Tiltaket vil tvinge asylsøkerne til å skaffe seg kontanter på annet vis. Ønsker vi å se dem sitte utenfor butikken med nyinnkjøpte matvarer til salgs til nedsatt pris for å skaffe seg lommepenger?

Dette er virkelig ikke til hjelp for å lede mennesker på flukt inn i det norske samfunnet. Tvert imot vil det sette dem mer utenfor enn de allerede kjenner seg. Disse «matkupongene» vil bare gjøre livene unødig tungvinte for asylsøkerne. Dette er plaging som integrerings- og asylpolitikk.