Plagsomme prinsipper

Det er ikke prinsippene, men empirien, som er Knut Olav Åmås' største problem i monarkidebatten.

Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Foto: Ned Alley / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Knut Olav Åmås skapte rabalder da han i helga forsøkte seg på et «prinsipielt» forsvar for monarkiet.

Åmås rokket ved maktbalansen i monarki-debatten, som gir republikanerne prinsippene, men ikke folket. Monarkistene har sedvanen og folket, ikke prinsippene.

Det gjør du ikke ustraffet og etter velfortjent kritikk valgte Åmås å nedjustere påstanden om at han var «prinsipiell» til at han førte «saklige begrunnelser». Maktbalansen er gjenopprettet.

Men det er synd å la det stoppe der. For hvilken rolle spiller egentlig prinsipper når vi skal vurdere systemer og handlinger?

Noen velkjente prinsipper er «vi bør ikke skade andre» og «gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg». Felles er at de nærmest er selvinnlysende ved at de tar sikte på å minimere skade og fremme gode handlinger.

Når vi diskuterer styreformer henvises det gjerne til noen andre prinsipper: «folket skal styre» eller «privilegier skal ikke arves». Men disse er ikke like selvinnlysende. Det er mye folket ikke styrer i fellesskap og mange privilegier går i arv uten at det utløser stor motstand fra republikanerne.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.