Plan sporer av

PLAN-DEBATT: I Dagbladet onsdag 15. februar får bistandsorganisasjonen Plan og generalsekretær Sandro Parmeggiani kritisere Aftenpostens journalistikk uten at det er hentet inn tilsvar fra vår redaksjon.Aftenpostens A-magasinet har vært i landsbyen Tougue i Senegal og snakket med noen av de få som bor igjen der etter Plan og TV2s TV-aksjon «Ei hand å holde i» som ble direktesendt fra samme sted i 2002. I vår reportasje forteller flere av innbyggerne hvor skuffet de er over at ting ikke er blitt slik de forventet seg etter at kjendiser og TV-folk ble fløyet inn med Hercules-fly. De ble gjenstand for en kortvarig og intens oppmerksomhet. Journalistisk har vi gjort noe så enkelt som å snakke med mennesker, formidle det de sier og så sette det på trykk. Dette regnes som vanlig journalistisk arbeid. Det som derimot ikke er vanlig, er at journalister reiser til bistandsområder uten forhåndsgodkjennelse og følge.

PLAN REAGERER sterkt på kritikken innbyggerne kommer med. Så sterkt at de i etterkant av vår reportasje har tatt avhør av kildene med publicus notarius for å få vite hva de faktisk har sagt. Avhørene har de overlevert til vår redaksjon som et bevis på at vi har sitert kildene feil. Ingen av kildene trekker tilbake utsagn gitt til vår journalist.Plan hevder også at vi har bestukket kildene. Våre gaver (ris og sukker) til landsbyene er av samme verdi som Plan på sine nettsider anbefaler å gi som gave til bare en person. Dessuten var denne ris- og sukkermengden ifølge norske og internasjonale forskere helt i tråd med det som regnes som en naturlig gave i dette området. De to hovedkildene kjente heller ikke til gavene da intervjuene ble foretatt.Vår hensikt med reportasjen er å vise at det ikke er uproblematisk å lage show blant de fattigste av de fattige her i verden. At de som bor der - grunnløst eller ei - kan få forventninger til at noe stort skal skje i etterkant.

DENNE KRITIKKEN har også professor Terje Tvedt tidligere kommet med blant annet i Maktutredningen der han skriver at «Dette programmet skapte overhodet ikke innsikt om Afrika. Hva som framsto var Afrika som en sjeldent ren kulisse for utstilling av norsk godhet. Alt og alle ble kulisser for Det nasjonale godhetsregimet «in action». Ikke ett meningsfullt ord ble sagt om Senegal, eller om Afrika, eller om hvorfor Tougues barn skulle inn i norske stuer rett før jula 2003.» Dessverre får Plan avlede hele denne debatten ved å kritisere Aftenposten, slik de gjør i Dagbladet i en artikkel om det neste showet som skal holdes i Senegal 1. mars.