Arendal  20170816.

Åshild Bruun-Gundersen under partitimen til Fremskrittspartiet

Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Arendal 20170816. Åshild Bruun-Gundersen under partitimen til Fremskrittspartiet Foto: Torstein Bøe / NTB scanpixVis mer

Utdanning:

Planøkonomi? Nei, takk, Frp

Frp vil legge sterkere føringer for hvilke studier vi skal ha mer av, og hvilke vi skal ha mindre av. Det bør de ikke få lov til.

Meninger

Påskens varmeste omfavnelse av planøkonomi kommer fra Fremskrittspartiet, og ble presentert med stor iver hos rikskringkasteren i går. Fordi partiet er bekymret for at Norge utdanner folk til arbeidsledighet, vil de legge sterkere føringer for hvilke studier vi skal ha mer av, og hvilke vi skal ha mindre av.

Stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen begrunner behovet for mer styring, med undersøkelser som viser at vi utdanner for få personer til yrker som for eksempel helse- og omsorg IKT, og datasikkerhet, og for mange innen økonomi og administrasjon, samfunnsfag, humanistiske og estetiske studier. Kort oppsummert: Dagens utdanningstilbud svarer ikke til arbeids- og næringslivets behov.

Når institusjonene ikke utdanner «rett», mener Frp de må tvinges til å gjøre det. Ikke direkte, men ved en endring i finansieringssystemet i høyere utdanning: Framfor å gi institusjonene penger for hver student som fullfører studiene, vil partiet bevilge penger når studentene har fått jobb. Partiet mener det vil gi universitetene og høgskolene motivasjon til å holde seg med flere arbeidslivsrelevante utdanningsløp enn i dag.

Intensjonen i Frps forslag er god. Hvis vi forutser hvilke behov Norge har for utdannet arbeidskraft i framtida, kan vi planlegge samfunnet til evig vekst, velstand og lav arbeidsledighet. Men hvem besitter en slik glasskule? Ingen, selvfølgelig. Planøkonomisk styring av utdanningstilbudet bygger på en vanvittig overtro på at staten og utdanningsinstitusjonene kan forutse konjunktursvingninger, økonomiske kriser, og teknologisk utvikling.

Og ikke nok med det. SSB-undersøkelsen Bruun-Gundersen lener seg på, advarer til og med mot å benytte tallgrunnlaget på den måten hun gjør, fordi «overskudd og underskudd må tolkes med varsomhet».

Konsekvensen av Frps forslag vil bare være at vi straffer eller belønner universiteter og høgskoler basert på krefter de ikke rår over selv. Dagbladet mener det er både meningsløst og ineffektivt å tvinge institusjoner til å tilpasse seg slike perverterte økonomiske incentiver. Ikke bare fordi det ikke fungerer, men også fordi vi prinsipielt bør holde politiske klåfingre unna institusjonenes autonomi.

Det dummeste med Frps forslag er imidlertid ikke planøkonomien, men at partiet forsøker å løse et problem vi ikke har. Forskning fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at den såkalte mistilpasningen mellom utdanningstilbud og arbeidslivets behov er lav i Norge.

Vi lykkes i grunnen ganske godt. Arbeidsledigheten er nesten ikke-eksisterende for folk med høyere utdanning. Det er riktignok ikke alle som øyeblikkelig finner relevant arbeid, men det er heller ikke den høyere utdannelsens primære funksjon.

Til ei framtid vi ikke kan spå, er det langt viktigere at studenter tar med seg kjernen i ethvert utdanningsløp: Et bredt dannelsesgrunnlag, med solid analytisk tenkning, vitenskapsteori, statistikk, og metode i bunnen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook