Plan(t)messig

Robert Plant har ikke med seg verdens beste musikere på nattkonsertene i Bergen torsdag og i går. Men Led Zeppelin-legenden er fortsatt på høyden.

The Priory of Brion er unntaket som bekrefter regelen om at reine coverband som oftest er totalt uinteressante.

Gruppa med det sære navnet ville nok også blitt overhørt om det ikke hadde vært for at vokalisten heter Robert Plant. Og det er ikke gamle Led Zeppelin-låter de reiser rundt med som et slags spøkelse fra fortida. Nei da, Plant har isteden funnet tilbake til gitaristen fra Band of Joy, gruppa han spilte i før han satte en ny standard for rocken sammen med Led Zeppelin - inntil bandet ble oppløst i 1980.

Musikklæreren Carlisle Egypt (ja, det er et psevdonym) har tatt med seg tre av sine elever på bass, trommer og gitar/keyboard for å backe sanglegenden, som synger egne favorittlåter som «Baby Please Don't Go», «Gloria», «If I Were A Carpenter», «Darkness, Darkness» og «Trouble In Mind».

Bandet har sine begrensninger og rører og hangler av gårde og hopper fra støyrock til frijazz, men med Plant på vokal kommer de unna med det meste ustraffet.

For 51-åringen er dette et hobbyprosjekt, og han har selv uttalt at det er et effektivt forsøk på å ta knekken på karrieren. Men - han har det moro og gjør det han har lyst til.

Og den unike stemmen - fraseringen og timingen - er intakt.

Plant framstår fortsatt som en av de beste rockvokalistene som er å oppdrive.

Jeg mener, det er ikke mange som kan skrike vakrere enn Robert Plant. Med eller uten Led Zeppelin.